Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, er alt i alt ganske positiv til statsbudsjettet 2024.

Statsbudsjettet 2024

/in , , , /by

Her er de viktigste sakene i statsbudsjettet 2024 for Oslo Cancer Clusters medlemmer.

Vi har sett nærmere på statsbudsjettet for neste år, og funnet disse lyspunktene for våre medlemmer.

Ekstra til tidligfase

En gründerpakke på 220 millioner kroner ligger ligger bakt inn i statsbudsjettet. 70 millioner av disse kronene skal gå til å styrke Innovasjon Norges ordninger for etablerere og vekstselskap. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 150 millioner kroner til investeringer i tidligfasebedrifter gjennom Investinor. Dette er gode nyheter, mener Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

– Offentlig støtte og såkornmidler er et viktig element i å utvikle ny norsk helsenæring, og satsingen er velkommen!

En liten justering og påminnelse er likevel på sin plass.

– Samtidig, med tanke på nye bioteknologiselskap innen kreft, trengs en kraftigere innsats om vi skal lykkes med å tiltrekke og utvikle ideene. Lange utviklingsløp krever betydelig risikoavlastende kapital i tidlig fase. For eksempel hentet nylig radiofarmasiselskapet ArtBio inn 250 millioner kroner bare på en første investeringsrunde, sier Ketil Widerberg.

Les mer om ArtBios første investeringsrunde i MedWatch.

Persontilpasset medisin

Et tilskudd på 110,9 millioner kroner foreslås videreført fra 2023 til persontilpasset medisin. Tilskuddet finansierer blant annet etablering og drift av nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM). Ketil Widerberg mener at det er gledelig at persontilpasset medisin blir prioritert videre til neste år.

– Persontilpasset medisin er viktig for pasienter, som slipper mange bivirkning og får effektive medisiner. Det er også et område der vi i Norge er i forskningsfronten, har et innovativt samarbeid i det offentlig-private konsortiet CONNECT, og har lovende oppstartsfirmaer som Zelluna Immunotherapy og andre i vårt økosystem.

Les mer om CONNECT på konsortiets hjemmeside.

I en helhetlig satsing på persontilpasset medisin, er diagnostikk og spesielt gentester vesentlige ingredienser.

– Gentester burde satses på i større grad. 

Kartlegger helsekatapult

Tilskuddene til testfasiliteter for oppstartsbedrifter skal økes som et ledd i regjeringens politikk for en grønn omstilling av norsk næringsliv. Konkret vil det si 26 millioner kroner mer til testfasiliteter gjennom Sivas katapultordning i 2024.

Per i dag finnes fem sentre under katapultordningen. De dekker produksjonsteknologi, materialteknologi, digitalisering, hav og marin teknologi og fornybar energi. Det finnes ikke noe eget katapultsenter for helse, men helse var blant fire prioriterte områder i forprosjekter som ble gjennomført i 2019/2020 for ny utlysning av ordningen. I regjeringens veikart for helsenæringen, som ble lansert i august, ba regjeringen Siva, i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge, om å utrede hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapultordningen. Nå øremerkes to millioner statsbudsjettkroner til en slik kartlegging, som del av de nevnte 26 millionene til testfasiliteter. Ketil Widerberg er glad for det.

– Vi er glade for at helsekatapult blir prioritert, og ser frem til å jobbe med de andre helseklyngene for å realisere potensialet for at norsk forskning skal kunne bli til helsenæring og fremtidige industrieventyr.

Totalt får ordningene Norsk katapult og Grønn plattform 214,3 millioner kroner i 2024.

Regjeringens pressemelding kan leses her.

Helsenæring som eksport

Regjeringen foreslår å sette 94,7 millioner kroner inn på å fremme norsk eksport i 2024. Det er en økning på 45 millioner kroner, som et ledd i eksportreformen Hele Norge eksporterer, der helsenæring er ett av årets to nye satsingsområder, som blir lansert av regjeringen i løpet av høsten.

Budsjettpengene går først og fremst til Innovasjon Norges internasjonale satsinger, stiftelsen Norwegian Energy Partners (Norwep), arbeid med eksportprogrammet og profilering. De ulike eksportsatsingene presenteres som prosjekter i denne posten, og har ikke fått øremerkede midler.

Nasjonal kreftstrategi

Til neste år vil regjeringen presentere en oppdatert kreftstrategi, som også skal tre i kraft til neste år. Det følger ingen budsjettmidler med.

I den nye strategien skal ny kunnskap på kreftområdet ivaretas, samtidig som de fem overordnede målene videreføres fra nåværende strategi:

  • Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging
  • Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp
  • En mer brukerorientert kreftomsorg
  • Flere skal overleve og leve lenger med kreft
  • Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

– Vi mener det er viktig å se på hvordan vi samarbeider for å nå målene, sier Ketil Widerberg.

Han understreker at ulike samarbeid må være en del av selve strategien.

– Vi har flere etablerte samarbeidsarenaer som vi må videreutvikle, som den norske mission huben, CONNECT-samarbeidet på presisjonsmedisin, og helseklyngesamarbeidet. Det er også rom for bedre samarbeid mellom norske og internasjonale institusjoner, mellom offentlige og private aktører, og på tvers av nasjonale siloer. Hvordan vi samarbeider må være en integrert del av en kreftstrategi – og en mulighet til å få til mer uten flere budsjettkroner, sier Ketil Widerberg.

Les mer om den norske mission huben på cancermission.no.

Ny helseteknologiordning

Helse- og omsorgstjenestene skal bli enklere og mer brukervennlige. Derfor foreslår regjeringen 150 millioner kroner til en ny helseteknologiordning, og 100 millioner kroner til utvikling av digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. En helseteknologiordning skal gi kommunene drahjelp for å investere i og ta i bruk helseteknologi. Kommunene kan søke om tilskudd for å skaffe digitale løsninger og finne leverandører.

– For kreftpasienter betyr det mye hva slags teknologi som er tilgjengelig der de bor, for å få en effektiv oppfølging etter kreftsykdom. Vi ser derfor frem til at en satsing på helseteknologiordning vil kunne bidra til bedre oppfølging av pasientene.

Til grunn ligger en ramme på 1,25 milliarder kroner over seks år for å gjennomføre de nasjonale tiltakene for digital samhandling. Her gjelder det å bruke pengene smart, og etablere det vi mangler innen helseteknologi.

– For å gjøre bruk av ny teknologi i helse, mangler vi etablerte prosesser, budsjetter og samarbeid om helseteknologi, slik som vi har på legemidler. Spesielt blir dette tydelig for digitale løsninger, sier Ketil Widerberg.

Andre kreftrelaterte bevilgninger

  • Tarmkreftscreeningprogrammet fortsetter med videreførte 215,1 millioner kroner.
  • Hjemmetest i livmorhalsprogrammet får 26 millioner kroner i 2024.
  • Hudkreftstrategien og UV-nettverket får 2 millioner kroner ekstra, som blant annet skal gå til oppmerksomhetskampanjer.

 

Vite mer om statsbudsjettet 2024? Du finner alle budsjettdokumentene på regjeringen.no.

 

The post Statsbudsjettet 2024 first appeared on Oslo Cancer Cluster.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, kommenterer utvalgte temaer i statsbudsjettet 2023.

Statsbudsjettet 2023

/in , , /by

Oslo Cancer Cluster

Her er de viktigste postene for Oslo Cancer Clusters medlemmer i statsbudsjett for 2023.

Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår å bevilge 43,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det tilsvarer en realnedgang på 1,1 prosent. Totalt 78,1 millioner kroner skal gå til arbeidet med å gjøre helsedata enklere og mer tilgjengelig for forskning. Formålet er å sikre mer og bedre helseforskning, som skal bidra til bedre helsetjenester, mer innovasjon og bedre utnyttelse av de norske registrene vi i dag har.

– Norge er, med personnummer, registre og et nasjonalt helsevesen, ett av få land i verden som har muligheten til å redusere tiden for klinisk utvikling signifikant, og gi bedre pasientbehandling. Med et begrenset budsjett i forhold til våre naboland, og kutt i Folkehelseinstituttet, vil økt samarbeid med private aktører bli stadig viktigere på dette feltet, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Samunnsoppdrag og forskning

Regjeringen foreslår å bevilge 3,7 milliarder kroner til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, og til de forpliktelsene som henger igjen fra forrige rammeprogram, Horisont 2020.

Oslo Cancer Cluster mener at regjeringen bør se disse bevilgningene i sammenheng med en videre satsing på samfunnsoppdrag, missions, slik at den norske innsatsen bedre skal stemme overens med det vi kan hente tilbake fra EU. EU-kommisjonen har som kjent identifisert fem samfunnsutfordringer som de ønsker konkrete og ambisiøse løsninger på innen 2030.

Kreft er en av de fem utfordringene.

– Kreft er en av de virkelig vanskelige utfordringene i EU, der de største firmaene og de beste statlige instituttene ikke klarer å finne løsningen på egen hånd. EU putter 4 milliarder Euro inn i EU’s Beating Cancer Plan. De store europeiske landene posisjonerer seg ved å styrke organisasjoner og starte spissede initiativer, for å sikre relevans, sier Ketil Widerberg.

6. oktober, samme dag som regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett, la de også ut den reviderte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032.

Planen tar opp samfunnsoppdrag som metode, og lanserer en nasjonal satsing på to samfunnsoppdrag: bærekraftig fôr, og å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

– Det er bra at regjeringen støtter EUs samfunnsoppdrag i den nye langtidsplanen. Vi håper at de legger innsats på koordinering, mobilisering og oppbygging av sterke forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer, sier Widerberg.

Viktige kreftscreeninger

28,5 millioner kroner skal gå til å få hjemmetest som en del av livmorhalsprogrammet. Regjeringen foreslår også å bruke 10 millioner kroner for å gjøre leseprosessene i screeningprogrammene i mammografiprogrammet mer effektive ved å bruke kunstig intelligens. Til det nye, nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft, foreslås en samlet bevilgning på 203 millioner kroner i 2023. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

Oslo Cancer Cluster understreker at det er viktig å prioritere screening og hjemmetester, fordi dette er virkemidler som fungerer for å oppdage kreft i tidlige stadier, og forhindre alvorlige sykdomsforløp og død.

– Ny teknologi, som kunstig intelligens, vil på flere områder effektivisere screening, samt gi muligheter for utvikling av ny teknologi og innovasjon. Her vil samarbeid med internasjonale miljøer bli sentralt, sier Widerberg.

Mer til metodevurdering

Systemet for Nye metoder vurderer nye behandlingsmetoder for innføring i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at de vil sørge for at systemet for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinskteknologiske utviklingen, og foreslår derfor 28 millioner kroner til “styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023”.

Statens legemiddelverk får også 8 millioner kroner i økt bevilging til å styrke regulatorisk og vitenskapelig veiledning og saksbehandling ved kliniske studier.

De regionale helseforetakene får 104,7 millioner kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet skal benyttes til å finansiere sekvenseringsutstyr i helseforetakene, det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk og etablering av nasjonalt genomsenter.

Styrker eiendom i Siva

Eiendomsvirksomheten i det statlige foretaket Siva foreslås styrket med 100 millioner kroner i 2023. 35 millioner blir tilført som risikokapital, mens de resterende 65 millionene blir tilført som egenkapital.

– Dette er viktig for kreftinnovasjon, fordi eiendomsvirksomheten til Siva har vært, og er, sentral for utviklingen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark og innovasjonsmiljøet ved Radiumhospitalet, sier Widerberg.

Siva er en av eierne i Oslo Cancer Cluster innovasjonspark og inkubator. Innovasjonsparken planlegger å utvide, etter ønske fra forskningsmiljøer og industri. En utvidelse av parken vil innebære flere laboratorier, og mer nødvendig plass til bedrifter innen helsenæringen.

Grønn helsenæring

Regjeringen vil ha mer grønn nærings- og eksportomstilling, og foreslår derfor å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Foreslåtte tiltak er blant annet ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 millioner kroner, å øke rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån, å tilførse kapital til Siva, og å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger.

– Det er viktig for oss å understreke at helsenæringen er en grønn næring, der eksport trenger en strategisk satsing. Helsenæringen hører naturlig hjemme i en norsk satsing på grønn eksport, sier Widerberg.

 

Mer om statsbudsjettet

 

Se våre innspill i høringene

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, kommenterer statsbudsjettet for 2022.

Lite satsing på kreftinnovasjon

/in , , /by

Tirsdag 12. oktober ble statsbudsjettet for 2022 presentert. Det inneholder lite for kreftpasienter og innovasjon innen kreftbehandling.

 

– Oslo Cancer Cluster savner en større satsing på innovasjon innen helse generelt og kreft spesielt, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, og legger til:

– I årene som kommer vil kreft bli en enda mer vanlig sykdom som vi må leve med, fordi flere vil overleve kreft med stadig bedre og mer presis kreftbehandling. Dette fordrer mer satsing på innovasjon for å finne gode løsninger for kreftpasienter.

Tilbudet til kreftpasienter

Under overskriften «bedre tilbud til kreftpasienter», nevner den avtroppende regjeringen det den anser som sitt viktigste grep for kreftpasienter: tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene.

­– Det er viktig at vi har pakkeforløp, men samtidig krever ny presisjonsmedisin individualisering som pakkeforløpene ikke tar høyde for, kommenterer Ketil Widerberg.

Andre punkter for kreft i Statsbudsjettet 2022:

  • 20,5 millioner kroner i 2022 for å tilby hjemmetester til kvinner som ikke har testet seg på 8-10 år.
  • Ytterligere 28,9 millioner kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 157,1 mill. kroner i 2022. Tilbudet skal gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

Lite konkret om helsenæringen

Oslo Cancer Cluster registrerer at regjeringen i budsjettforslaget skriver at den følger opp Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, samtidig som det står lite konkret om kliniske studier og samarbeid med legemiddelindustrien. Oslo Cancer Cluster etterlyser derfor stadig en konkretisering av hvordan Helsenæringsmeldingen skal følges opp, men er optimistisk til en mer konkret satsing på helsenæringen fra den påtroppende regjeringen.

Dette var Oslo Cancer Clusters innspill til Helsenæringsmeldingen i 2019. 

Digitalisering og samarbeid

Regjeringen legger til grunn at digitalisering og teknologi «er en forutsetning for å realisere pasientens helse- og omsorgstjeneste, sikre et sammenhengende tjenestetilbud og for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten.»  Det er Oslo Cancer Cluster enig i, men det må betydelig større initiativ til fra det offentlige for å få en god nok forutsetning.

I Morgenbladet tidligere i år skrev Ketil Widerberg at «Norske helsedata er i dag så lite attraktive og vanskelige å få tilgang på at antall kliniske studier synker og helsedataprogrammet sliter med å finne en finansieringsmodell. Få globale selskaper tar kampen mot det norske byråkratiet, det er enklere å gå til våre naboland. Finland og Danmark legger aktivt til rette for internasjonal deling og firmaers bruk av helsedata. De har forstått at helsedata vil revolusjonere innovasjon i helse, og dette skjer hverken i nasjonale eller private vakuum, det dreier seg om globalt samarbeid. I England jobber National Health Service aktivt med å dele nasjonale helsedata med globale firmaer. Burde e-helsedirektoratet og helseforetakene i Norge ha samme mål?»

– Vi gjentar denne virkelighetsbeskrivelsen, som en oppfordring til den påtroppende regjeringen om å sette seg høyere mål for å ta plass i den internasjonale konkurransen om helsedata, sier Ketil Widerberg.

Kronikken kan leses i Morgenbladets nettutgave.

Savner satsing på innovasjon

Den avtroppende regjeringen foreslår å sette av 204,2 millioner kroner til å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. 57,9 millioner kroner foreslås satt av til pasientens legemiddelliste. 10 millioner kroner foreslås for å styrke arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene, gjennom investeringer i grunndata- og tillitstjenester, og nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar i 2022.

Oslo Cancer Cluster mener at det er bra at digital samhandling får midler og oppmerksomhet, men at området innovasjon og samarbeid minst er like viktig for pasientenes behandlingstilbud, og at det er uforståelig at dette ikke prioriteres.

– For å legge til rette for å få bedre presisjonsmedisin inn i behandlingstilbudet til norske pasienter, må det satses mer på å gjøre innovasjon og samarbeid mellom offentlige og private aktører til en naturlig del av det norske helsevesenet. Vi er på god vei, men vi er ikke i mål. Derfor er det beklagelig at budsjettforslaget ikke legger mer til rette for offentlig-privat samarbeid innen helse, og at det ikke er noen omfordeling eller ny satsing på innovasjon og næringsutvikling på helseområdet, sier Widerberg.

Oslo Cancer Cluster har i år trukket fram EUs satsing på kreftinnovasjon, med sitt Cancer Mission, som en gylden mulighet til å gi norske pasienter et fortrinn i utvikling og innføring av ny kreftbehandling.

– Vi etterlyser en klarere satsing på kreftinnovasjon i tråd med mulighetene som nå ligger i EUs satsing på kreftforskning i sitt nye Cancer Mission, sier Ketil Widerberg.

Se vårt høringsinnspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, der vi forklarer hvorfor nettopp EUs Cancer Mission er en mulighet for Norge.

Ny opsjonsbeskatning

Regjeringen foreslår en ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Forslaget til denne ordningen ga Oslo Cancer Cluster høringsinnspill på tidligere i år, der vi tok til orde for en opsjonsordning som også gir mulighet til å videreutvikle den nasjonale helsenæringen, som har veldig lange utviklingsløp sammenliknet med andre næringer (12-15 år). Slike hensyn foreslo vi kunne være å fjerne dagens mange begrensinger på opsjonsskatteordningen helt eller i det minste øke de foreslåtte begrensingene betraktelig, eller gi en særordning for helsenæringen.

Finansdepartementet har ikke tatt hensyn til noen av våre eller andre instansers høringsinnspill på disse punktene og fastholder forslaget i høringsbrevet.

– Oslo Cancer Cluster er fornøyd med at opsjonsskatteordningen tross alt blir bedre, men vi savner forståelse for helsenæringens særstilling med den lange tiden det tar å gjennomføre kliniske studier og utvikle nye legemidler. Det er her vi finner de lengste utviklingsløpene, sier Ketil Widerberg.

Opsjonsskatteordningen foreslås nå å gjelde for inntil 10 år gamle bedrifter med opp til 50 ansatte og 80 millioner kroner i omsetning, mot tidligere 6 år gamle bedrifter med inntil 25 ansatte og 25 millioner i omsetning.

Her er vårt høringsinnspill til ny opsjonsskatteordning.

Siva og modne klynger

Regjeringen har lenge diskutert omstrukturering av virkemiddelapparatet og spesielt Siva – selskapet for industrivekst. Siva tilrettelegger i dag for vekst og utvikling i industri og næringsliv, og drifter inkubatorprogrammet samtidig som de er en av eierne av Oslo Cancer Cluster Incubator.

Regjeringen ønsker å samle støtten som går til klynger, nettverk og økosystemer hos én aktør, og foreslår i statsbudsjettet at Sivas programvirksomhet, herunder katapultordningen og inkubasjonsprogrammet, legges under Innovasjon Norge, og samles med klyngeprogrammene. Sivas eierskap i 77 innovasjonsselskaper foreslås avviklet til fordel for regional næringsutvikling. Endringene foreslås fra 1. juli 2022.

– For oss er det ikke hensiktsmessig med en regionalisering av innovasjonssatsingen, hverken for verdiskaping i helsenæring eller for fremtidens kreftpasienter, sier Ketil Widerberg, som også leder Oslo Cancer Cluster Incubator.

Under posten for innovative næringsmiljøer nevner statsbudsjettet klyngeprogrammet til Innovasjon Norge og en satsing på modne klynger.

– Modne klynger er nevnt i statsbudsjettet som en del av satsingen på innovasjon, og vi ser det som en indiskajon på at modne klynger er viktig for Norge. Vi ser fram til at satsingen på modne klynger blir styrket, sier Widerberg.

 

Mer om statsbudsjettet 2022

 

Hva mener andre om statsbudsjettet?

 

Mandag 7. oktober la finansminister Siv Jensen (til høyre) fram nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjett for 2020. Foto: Stortinget

Mer til e-helse og sykehus

/in , , , /by

Mandag 7. oktober la finansminister Siv Jensen (til venstre) fram nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjett for 2020. Foto: Stortinget

I Statsbudsjettet 2020 foreslår regjeringen flere temaer som er relevante for Oslo Cancer Cluster, blant annet å øke investeringer i e-helseløsninger, satse mer på sykehusene og utvide opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap. Men det står lite konkret om kreft.

– Helse og omsorg har stor plass i budsjettet også til neste år, sa finansminister Siv Jensen i finanstalen hun leverte fra Stortingets talerstol 7. oktober 2019.

Jensen ramset deretter opp satsingsområdene som regjeringen har på helse i Statsbudsjettet 2020:

  • mer moderne sykehus med ny teknologi og nye behandlingsformer, flere fastleger og legespesialister
  • oppfylle opptrappingsplanen for rusfeltet 
  • kortere ventetid for pasienter ved sykehusene
  • bedre omsorgstjenester

Du kan lese hele finanstalen på regjeringens nettside.

Lite konkret om kreft

Statsbudsjettet 2020 nevner lite konkret om kreft, faktisk bare to punkter.

  1. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nasjonalt screeningprogram for tarmkreft med 24,7 millioner kroner i 2020. Det blir en samlet bevilgning på om lag 97 millioner kroner.
  2. Radiumhospitalet skal videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus. Dette nevnes i omtalen av den planlagte sykehusomleggingen i Oslo.

Kliniske studier nevnes ikke spesifikt i Statsbudsjettet 2020.

100 millioner til Gaustad og Aker

Regjeringen foreslår at 100 millioner kroner går til nye sykehus på Aker og Gaustad i Oslo. Samtidig foreslås en låneramme på 29,1 milliarder kroner til prosjektet. Det skal legge til rette for at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus kan gå i gang med prosjektering og bygging av et nytt, stort akuttsykehus på Aker og et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad.

I tillegg foreslås en lånebevilgning til universitetsarealer ved det nye sykehuset i Stavanger.

Satsing på e-helse

Regjeringen foreslår et løft for den nasjonale e-helseutviklingen, med 373 millioner kroner. Dette skal få opp tempoet på digitaliseringen i helsetjenesten og legge til rette for å utnytte norske helsedata bedre.

– Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. Regjeringen ønsker å gjøre disse lettere tilgjengelig for forskere og andre som har behov for å analysere helsedata. Helseanalyseplattformen vil kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 131 millioner kroner, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding om temaet.

Regjeringen vil også etablere et «standardisert språk», et kodeverk og terminologi i helse- og omsorgssektoren, for å bedre pasientsikkerhet og skape mer samhandling.

Til sist vil regjeringen øke bevilgningene til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren og til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, grunndata og helseID.

Pressemeldingen om satsingen på e-helse kan du lese på regjeringens nettside.

Les mer om prioriteringer i budsjettforslaget for Helse og omsorgsdepartemente på side 25 i Statsbudsjettet 2020. 

Dobbelt opsjonsfordel for start-ups

Regjeringen vil utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskaper. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til en million kroner. Regjeringen foreslår også å utvide ordningen til å omfatte flere selskap.

I tillegg til at opsjonsfordelen dobles, økes maksimalt antall ansatte i selskap som kan være i ordningen fra 10 til 12. Det gjør at flere små selskap kan benytte ordningen.

Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap ble innført fra 2018. Under denne ordningen kan ansatte få opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer i selskapet til en fastsatt pris. Ordningen innebærer blant annet at skatteplikten på opsjonene utsettes salg av aksjene kjøpt ved hjelp av opsjonene. Denne skatteutsettelsen er begrenset til en maksimal opsjonsfordel, som nå foreslås doblet.

Utvidelsene må godkjennes av ESA før de kan tre i kraft. Regjeringen opplyser at den jobber for at endringene vil bli godkjent før nyttår, slik at de kan gjelde fra 1. januar 2020.

Flere relevante temaer i Statsbudsjettet

  • Skattefunn: Regjeringen foreslår endringer i Skattefunn-ordningen som skal stimulere næringslivet til å investere enda mer i forskning og utvikling (FoU). Forslagene øker den årlige Skattefunn-støtten med 150 millioner kroner fra 2020. Samtidig foreslår regjeringen flere tiltak som gir bedre kontroll med ordningen. Les mer om skattefunnforslaget på regjeringens nettside.  
  • Protonsenter: 26 millioner foreslås til protonsenter i 2020.
  • Fastlegene: Regjeringen foreslår å bruke om lag 350 millioner kroner til å styrke og videreutvikle fastlegeordningen. De varsler flere tiltak for å styrke ordningen i en handlingsplan som skal komme våren 2020.
  • Legespesialisering: Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til allmennleger i spesialisering (ALIS)-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Tilskuddet gis for å bistå kommuner i regionen til å planlegge, etablere, inngå og følge opp ALIS-avtaler.
  • Statsbudsjettet 2020 er på 1 414,6 milliarder kroner. Staten forventer å tjene 245 milliarder kroner på olje– og gassvirksomheten til neste år.
  • Du kan fordype deg i Statsbudsjettet 2020 på regjeringens temaside.

Sign up to OCC monthly newsletter