Klyngelederne foran Stortinget før høringen (fra venstre): Ketil Widerberg, Oslo Cancer Cluster, Hanne Mette Dyrlie Kristensen, The Life Science Cluster, og Arild Kristensen, Norwegian Smart Care Cluster. Den siste klyngelederen, Lena Nymo Helli i Norway Health Tech, var ikke til stede. Foto: Frode Strisland, SINTEF

Sammen om superklynge

Oslo Cancer Cluster

De fire helseklyngene gikk denne uka sammen om et høringsinnspill til Stortinget, der de foreslår å stå sammen om en superklynge innen helse.

English summary: The four health cluster leaders gave joint political input to the Norwegian parliament on 16 April 2024. They are suggesting to join forces for a supercluster in health. 

Høringen, som fant sted 16. april 2024, var om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (Meld. St. 9, 2023-2024) – Vår felles helsetjeneste. I innspillet skriver de: “Klyngene er godt posisjonert for å bidra med 530 medlemmer i hele Norge; bedrifter, kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og investorer.”

Hele høringsinnspillet kan leses på Stortingets nettsider.

Superklyngesamarbeid

De fire nasjonale helseklyngene er Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, The Life Science Cluster og Oslo Cancer Cluster.

Klyngelederne sa i høringen at de mener at Stortinget i sin innstilling til Nasjonal helse- og samordningsplan bør ha med følgende: Stortinget ber regjeringen legge opp til en videre, langsiktig og forsterket finansiering som sikrer at en superklynge innen helse kan gi et bedre og mer samordnet bidrag til helsetjenestene og helseindustrien i Norge.

– Helseklyngene samarbeider i dag om de store problemstillingene innen helsenæring, som finansiering, eksport og digitalisering. Med et superklyngesamarbeid kan vi ta dette til neste nivå, og samtidig fokusere på å videreutvikle det unike innovasjonspotensialet i Oslo Cancer Cluster, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Verdiene de kan skape

Klyngene har sammen med Menon Economics utformet et dokument som går i dybden på verdiene de kan skape. Her kommer det blant annet fram at “helseindustrien bidrar til økt kvalitet i helsevesenet gjennom innovasjon, teknologi og nye metoder, og til reduserte utgifter til helse og omsorg ved å øke produktiviteten, forhindre sykdom eller redusere behovet for kostbar innleggelse. Økt kvalitet og produktivitet i helsevesenet er ekstremt viktig for Norge, fordi det allerede jobber 390 000 personer i helsevesenet, og fordi SSBs prognoser tilsier at antallet vil øke 760 000 personer i 2060 hvis vi ikke lykkes med å øke produktiviteten.”

Videre står det om klyngene at:

“Medlemmene i de fire klyngene er lokalisert over hele landet og dekker hele verdikjeden fra forskning, via produksjon av legemidler, medisinsk utstyr og e-helseprodukter, til helse- og omsorgstjenester – innenfor alle større sykdomsgrupper. Klyngeorganisasjonene er verktøy for medlemmenes felles behov; de er kollektive handlingsagenter.”

Her kan du lese hele Menon-dokumentet om Helseklyngenes rolle og verdiskapingsbidrag.

Ønsker offentlig-privat finansiering

I høringsinnspillet til Stortinget skriver klyngelederne:

“Våre møteplasser skaper koblinger og bygger tillit, vi sørger for infrastruktur og utstyr for testing og utvikling og gjør bedriftene rustet til å svare på både nasjonale og internasjonale behov, og derigjennom også bygge eksportindustri. Mange av bedriftene er allerede tett koblet på globale markeder, og vår jobb er også å skape flere gjennombrudd for norsk eksport. Potensialet er stort, og med riktig finansiering vil dette arbeidet kunne gjøres med større hastighet og i større omfang enn det som gjøres i dag. Resultatet vil være flere gode løsninger.”

Det felles utgangspunktet for et superklyngesamarbeid er fire modne klynger innen helseteknologi og livsvitenskap, som gjennom nærmere to tiår har produsert resultater gjennom nye løsninger til helse-Norge, og mer eksport og nye arbeidsplasser i industrien. Klyngene er i høringsinnspillet også enige om en levedyktig videre finansiering:

“Vårt neste steg handler om samordnet innsats for mer effektivt å bidra for våre medlemmer basert på den dybdeinnsikten og spesialiseringen vi har faglig, teknologisk og inn mot ulike sektorområder. Skal vi lykkes, må det fortsatt være et forpliktende offentlig og privat samarbeid, også når det gjelder finansiering. Det vil i praksis si at vår finansiering bør komme 50% fra offentlige og 50% fra privat.”

Her kan du se opptak fra høringen i Helse- og omsorgskomiteen 16. april 2024. 

The post Sammen om superklynge first appeared on Oslo Cancer Cluster.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, var med i høring digitalt i Finanskomiteen 22.3.2021. Video: Stortinget

Innspill til Perspektivmeldingen

Skjermbilde av Ketil - daglig leder av OCC

Oslo Cancer Cluster har uttalt seg om Perspektivmeldingen 2021. Vårt hovedpoeng er at helsenæring må være en større del av regjeringens strategi for norsk økonomi.

Hvert fjerde år legger Finansdepartementet fram en Stortingsmelding om utfordringer i norsk økonomi de neste førti årene, og regjeringens strategier for dem. Denne kalles Perspektivmeldingen.

Oslo Cancer Cluster deltok i høringen av denne meldingen i Stortingets Finanskomité 22. mars 2021. Flere andre aktører innen kreft og helse deltok også i høringen, blant annet Kreftforeningen, Norway Health Tech, Legeforeningen og Pårørendealliansen.

Helsenæringens potensial for norsk økonomi var et gjennomgangstema.

Helsenæringens aspekter

Perspektivmeldingen poengterer hvor viktig det blir med offentlig-privat samarbeid og investeringer i helsenæring fremover. Videre nevner meldingen at ny teknologi i helse bidrar til økt ressursbruk og økt levealder med flere funksjonsdyktige leveår. Dermed fører ny teknologi også til et økt skattegrunnlag for finansiering av offentlige velferdsordninger.

– Det er gode elementer som er med. Samtidig er det flere aspekter ved helsenæring som Oslo Cancer Cluster savner, og som vi ønsker å trekke frem, sa Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, under høringen.

Se Ketil Widerbergs innspill på video:

 

Det første aspektet som Oslo Cancer Cluster savner i Perspektivmeldingen, er at både uventede og forventede hendelser i helse gir store kostnader.

Uventede hendelser, som Covid19, har store budsjettkonsekvenser. I tillegg til kostnadene med nedstengte samfunn, er det store kostnader forbundet med innkjøp av teknologi til sporing, testing, behandling og vaksinering.

Forventede hendelser er for eksempel antallet nordmenn som får kreft og antallet som overlever kreftsykdom. Før fylte 75 år har nå én av tre nordmenn fått minst en kreftdiagnose, og dette tallet øker, ifølge Kreftregisteret. Det er også flere og flere som overlever og må leve med følgene av kreftsykdom. En slik prognose vil påvirke Norges finanser, og ved å utvikle norsk helsenæring blir ikke Norge stående kun på kjøpersiden, men vil også få inntekter fra et av verdens største og økende markeder.

Det andre aspektet er de økonomiske mulighetene. Slik ressursbruken i helse kan bidra til et økt skattegrunnlag, vil også store kostnader i helse representere store økonomiske muligheter for norsk helsenæring.

Norge har så langt bidratt til milliardeventyr i helse med blant annet Ugelstadkuler fra Dynal, som er sentrale i Covid19-testing, og med kreftmedisin fra Algeta og Vaccibody. Sistnevnte utvider nå sin vaksineplattform fra kreft til neste generasjons Covid 19-vaksiner.

– Dersom vi i Norge tilrettelegger godt for innovasjon innen helse og konkret følger opp Stortingsmeldingen om Helsenæringen, vil den voksende utgiftssiden også bli en voksende inntektsstrøm. Det er gode perspektiver, sa Ketil Widerberg under høringen.

Det tredje aspektet er økt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv gjennom modne helseklynger.

– De norske klyngene er en etablert arena for samhandling mellom offentlig og privat sektor. Vi er også pådrivere for internasjonalt samarbeid og kunnskapssamarbeid. I tillegg legger vi til rette for kommersialisering av samfunnsnyttige, forskningsbaserte innovasjoner, og vi jobber med å koble bedrifter som søker finansiering med investorer og prosjekter. Dermed er vi med på å sikre nye selskaper viktig tilgang til kapital. Dette gir bedre kanalisering av tilgjengelig kapital, og er nettopp det Kapitaltilgangsutvalget ønsker mer av, sa Widerberg.

Spørsmål fra politikere

Oslo Cancer Cluster fikk spørsmål fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet) og Ola Elvestuen (Venstre) under høringen. Spørsmålene var:

  • Hvilken rolle mener dere at det offentlige skal ha i et offentlig-privat samarbeid i helse?
  • Kan dere si noe mer om samarbeidet med helseforetakene om næringsutvikling og teknologiutvikling?

I denne videoen svarer Ketil Widerberg på spørsmålene:

 

Flere vil sikre helseklyngene

Kreftforeningen talte for at alle nå må gjøre alvor av satsingen på helsenæringen, blant annet gjennom å sikre finansiering av helseklyngene.

– Det er på tide å gjøre alvor av satsingen på helsenæringen. Vi må lykkes med å styrke samarbeidet mellom det offentlige, det private, akademia og ideell sektor. Et viktig ledd i denne satsingen må være å sikre finansieringen av klyngene på helseområdet, sa Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk seksjon i Kreftforeningen, og viste til klyngene som deltok i høringen.

Axelsen understreket også behovet for umiddelbar handling:

– Vi må investere i teknologi og innovasjon i dag mens vi har et handlingsrom for å gjøre det, og sørge for at vi får på plass gode avtaler mellom det offentlige, det private og ideell sektor, slik at vi står klare neste gang vi trenger det.

Se videoen av Kreftforeningens innspill her.

Les mer: