Oslo Cancer CLuster
I årets helsepolitiske barometer svarte mer enn 2000 spurte på spørsmål om kreft. Folk flest ønsker moderne kreftbehandling med færre bivirkninger på offentlige sykehus.
Torsdag 7. april presenterte Kantar funnene fra den årlige undersøkelsen Kantar helsepolitisk barometer 2022. Den er gjennomført blant mer enn 2000 respondenter, og kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
I år var Oslo Cancer Cluster med som partner i undersøkelsen, sammen med medlemmene Janssen og MSD. Det resulterte i fem spørsmål om kreftbehandling som del av helsepolitikken.
De viktigste funnene om befolkningens holdninger til kreftrelaterte politiske spørsmål, vises i grafene nedenfor.
Du kan enkelt se hele opptaket av sendingen, og laste ned den fulle presentasjonen, fra Kantars nettside.
Samarbeid er det viktigste
Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, holdt et innlegg under presentasjonen av undersøkelsen, som du kan se, høre og lese her:
Pandemien har tydelig vist hvor avhengige vi er av at myndighetene satser for å utvikle et bedre helsetilbud til befolkningen. For vår del, betyr et bedre helsetilbud for kreftpasienter mye. Vi jobber for at kreftpasienter skal få bedre behandling raskere. Det er viktig fordi det gjøres mye revolusjonerende forskning på kreftområdet, og flere overlever takket være nye behandlingsalternativer, kommer tilbake i jobb og deltar i samfunnet igjen.
I Oslo Cancer Cluster mener vi at kreft vil bli en kronisk sykdom vi kan leve med, og ikke en sykdom vi dør av.
Samarbeid er viktig for oss. Spesielt mellom offentlige og private aktører innen helse, som sammen utvikler nye og bedre kreftbehandlinger.
Det blir ikke ny presisjonsmedisin til kreftsyke nordmenn hvis offentlige og private jobber på hver sin side av et kunstig juv.
Oppfinnsomheten og viljen til å skape nye løsninger er stor hos offentlige forskere og hos bedrifter, og nettopp denne viljen til innovasjon er det vi oppfordrer regjeringen og helsemyndighetene om å både legge til rette for – og å gå i direkte dialog med.
I år mener de spurte i Kantar helsepolitisk barometer at Høyre har den beste helse- og omsorgspolitikken, mens Arbeiderpartiet kommer tett etter. Fra 2018 og til 2021 utpekte derimot Arbeiderpartiet seg som partiet med den beste helsepolitikken. Det er gledelig at ett av våre to regjeringspartier setter avtrykk i folks bevissthet om nettopp helsespørsmål. I undersøkelsen spurte vi om hva som er viktigst for folk når regjeringen nå skal jobbe med en ny kreftstrategi.
Svaret var ikke til å ta feil av. Nesten halvparten (47%) vil ha bedre kreftmedisiner som gir færre bivirkninger.
37% vil ha like gode behandlinger som i våre naboland. Disse svarene er en pekepinn for myndighetene, når de nå legger planer og strategier for et helseområde som berører så mange av oss i løpet av livet.
Vår oppfordring til myndighetene, er mer samarbeid.
Samarbeid om å utvikle de beste behandlingene, som gir færre bivirkninger og virker bedre enn de vi bruker i dag. Samarbeid om å få disse nye behandlingene innført på sykehusene – slik at pasienter faktisk får nytte av dem.
Temaet offentlig-privat er et skille som går tvers gjennom denne undersøkelsen, og som har fått mye oppmerksomhet i mediene.
Vi mener at det er et skille som ofte er kunstig, og som kan krympes gjennom samarbeid. Men skillet har reelle konsekvenser for den enkelte pasient i dag.
Når en pasient får prøve et kreftlegemiddel for egen regning på et privat sykehus, og det fungerer, mener 40% at det offentlige helsevesenet bør betale for videre behandling. Like mange mener pasienten i tillegg bør få tilbakebetalt sine utgifter.
Vi trenger klare rammer for slike tilfeller i helsepolitikken. Det koker ofte ned til et ønske om å begrense offentlige kostnader, som jo er en del av politikernes jobb. Men det hjelper lite å begrense kostnadene til en dyr behandling om alternativet er enda større statlige kostnader med uførhet resten av pasientens liv.
Når vi bygger veier, vurderer vi samfunnsøkonomien på en bredere måte enn når vi vurderer tiltak innen helse. Er det egentlig en ønsket politikk?
Norsk offentlig helsevesen ble for noen måneder siden kåret til et av verdens beste. Det er noe som gjenspeiles i undersøkelsen. Majoriteten (54%) av befolkningen foretrekker å bli behandlet på et offentlig sykehus dersom de skulle få kreft. Det er med andre ord en høy grad av tillit til det offentlige helsetilbudet for kreftpasienter. Samtidig ønsket jo nesten halvparten av de spurte seg bedre kreftbehandlinger.
Ved å samarbeide, kan vi gi befolkningen det de ønsker seg, nemlig bedre kreftbehandlinger ved de offentlige sykehusene, som et tilbud til alle kreftpasienter i Norge.
Et eksempel som viser dette, er et offentlig-privat samarbeid for nye behandlinger med presisjonsmedisin, som heter CONNECT. Der samarbeider for øyeblikket 29 partnere om å innføre presisjonsmedisin innen kreft i norske sykehus, basert på kreftpasienters genetiske forandringer. Samarbeidet i CONNECT får internasjonal oppmerksomhet, og er et godt eksempel på hvordan internasjonale farmasiselskaper, norske oppstartselskaper, og offentlige myndigheter og sykehus kan jobbe sammen om å utvikle norsk helsenæring og hjelpe norske pasienter.
Tilbake til dagens helsepolitiske undersøkelse, og hva folk mener politikerne bør sette høyt:
Helse og omsorg er hva flest mener regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet.
La oss trekke prioriteringen til kreft: Dersom samfunnets fellesmidler skulle omdisponeres for å gi bedre kreftbehandling gjennom det offentlige helsevesenet, mener 16% at midlene burde hentes fra innvandring og integrering, 12% mener overføringen burde gå fra klima og miljø, men flest (17%) mener innsatsen burde være som i dag.
Og nettopp det er interessant, at folk vil ha bedre kreftbehandling, men med offentlig prioritering på linje med i dag.
Hvordan kan politikerne få til dette kunststykket? Jo, politisk kan de legget til rette for mer presis medisin som reduserer kostnadene ved behandling som ikke virker godt nok, samtidig som de kan øke inntektene med å satse på de norske konkurransefortrinnene i helsenæringen.
Helsenæring kan bli lukrativt for Norge, slik det allerede lenge har vært i Danmark. Danske Novo Nordisk er det største firmaet i Norden uavhengig av bransje. Med dette tankesettet, bør Norge bli et foregangsland innen helsenæring, på bakgrunn av fremragende forskning, et verdensledende helsevesen og våre unike helsedata.
Vi jobber for at kreftpasienter skal få bedre behandling raskere.
Revolusjonerende forskning gjør at flere overlever kreftsykdommer, og flere deltar i samfunnet igjen. Men for at kreft skal bli en kronisk sykdom, må det mer til enn forskning, vi må også samarbeide bedre om å få de nye løsningene ut i verden. Vi kan ikke jobbe i siloer og tenke at vi som samfunn gjør så godt vi kan.
Kantars helsepolitiske barometer viser at helse er den viktigste saken for de fleste av oss, og at bedre medisiner med færre bivirkninger er viktigst dersom vi skulle få kreft.
Politikernes satsing på nettopp samarbeid er essensielt for å utvikle presisjonsmedisin som gir bedre behandling for pasientene og en norsk helsenæring i myndighetenes interesse.
Rebel
