Kronikk i Aftenposten: De nordiske landene kan gjøre noe resten av verden drømmer om

De nordiske landene bør samarbeide mer for å utvikle bedre kreftbehandlinger. Sammen kan Norden bli et globalt forsknings- og testsenter for nye kreftbehandlinger og -medisiner. Det kan gi store gevinster for kreftpasienter i hele verden. Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten torsdag 9. mars.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, skrev kronikken samme uke som The Economist, Forskningsrådet og Oslo Cancer Cluster arrangerte den nordiske konferansen War on Cancer Nordics i Oslo. De nordiske landene ønsker å lede an i kampen mot kreft. Nå er det på tide at infrastrukturer og lovverk legges til rette for det.

---

Norden kan vise vei i kampen mot kreft. For vi har noe de andre – selv ikke USA – har

Design, TV-serier og nå: kreft
Nordisk design er verdenskjent, og nordisk film har gjennom TV-serier som Broen etablert en ny sjanger i underholdningsindustrien. På 1990-tallet endret Nokia og Ericsson hvordan vi brukte mobiltelefonen. Slike fremskritt setter Norden på det internasjonale kartet og skaper arbeidsplasser. Nå er tiden inne for liknende fremskritt i kampen mot kreft. Vi har gode forutsetninger, men er vi vårt ansvar bevisst?

Vi har fremragende kreftforskning, for eksempel innen immunterapi for kreft, fotodynamisk teknologi og radioaktive legemidler (radiofarmaka). På disse områdene gjør både nordiske forskere og bioteknologifirmaer det godt internasjonalt. Hver for seg er de nordiske landene små, men samlet har de over 26 millioner innbyggere, og er et interessant marked for forskning, bioteknologi- og legemiddelselskaper.

Norden har unike fortrinn
Norden har flere forutsetninger for å lykkes. Først og fremst har alle nordiske borgere et unikt personnummer. Dette mangler faktisk i mange andre land, som USA. Personnummer har gjort det mulig for nordiske myndigheter å samle unike helsedata. I over 60 år har de nordiske landene samlet helse- og kreftdata i biobanker og registre og bygd verdensledende helsesystemer. Den nordiske befolkningen har dessuten et stort digitalt liv, og samfunnet har generell tillit til forskning.

De nordiske landene kan bruke disse felles fortrinnene til å gjøre noe resten av verden drømmer om: bruke offentlige helsedata for å se hvilken lovende medisin som virker på hver enkelt pasient. Slik kan legemiddelet godkjennes og tas i bruk før de tradisjonelle tidkrevende og kostbare delene av klinisk utprøving blir satt i gang. Tiden det tar fra et kreftlegemiddel blir patentert til det blir godkjent til bruk vil bli kortere, og pasienten vil kunne få behandlingen flere år tidligere. Samfunnet vil kunne spare millioner. Norden bør være seg sitt ansvar bevisst og gå i bresjen for raskere utvikling av ny kreftbehandling. Vi har ikke råd til å vente.

Ny viten gir bedre behandling
Kreft er en av vår tids store samfunnsutfordringer. Hvert år dør 8 millioner mennesker av kreft i verden og 14 millioner av oss får en kreftdiagnose. Det er mange, og antallet vil øke. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil det øke med hele 70 prosent de neste 20 årene.

Heldigvis øker også forståelsen av hvor komplekse sykdommene som vi kaller kreft er. Vi vet at det finnes over 200 kreftsykdommer, og vi vet at kreft påvirkes blant annet av genetiske faktorer. I tillegg har vi nå forstått at immunsystemet spiller en viktige rolle i utviklingen av ulike kreftsykdommer og at vi kan påvirke immunsystemet til å spille på lag med kroppen mot kreften. Økt kunnskap om hva kreft egentlig er gir oss bedre forutsetninger for å vinne kampen mot kreft. Men med ny viten følger også en ny dynamikk for hvordan behandling skal utvikles, kategoriseres og tilbys pasienter.

Tid for politisk vilje
Digitalisering av kreftforskning gir rask fremgang i mange land. Store globale teknologifirmaer som Microsoft, IBM og Google satser nå på helse, og spesifikt kreft. Med kunstig intelligens kan kreftforskere simulere, teste hypoteser og samle og korrelere data som ikke var mulig for kun få år siden. Norden har unike helsedatabaser, og vi kan bygge opp kompetanse sammen med globale selskaper på samme måte som Norge bygde opp oljeindustrien på 1970-tallet. Da inviterte Norge inn store internasjonale selskaper som utviklet oljeindustrien under statlig styring. Dette krevde samarbeid og tilrettelegging fra det offentlige.

En satsing på et nordisk kreftsamarbeid krever også offentlig tilrettelegging. Myndighetene og offentlige instanser må åpne for at forskere kan få bruke helsedataene vi allerede har. I Norden har vi strukturen som gjør det mulig å nå raskere fram med ny forskning. Vi kan hjelpe pasienter ved å godkjenne og ta i bruk legemidler før de tradisjonelle tidkrevende og dyre siste kliniske studiene settes i gang. Både USA og EU har forsøkt, men med begrenset hell, blant annet fordi de mangler personnummer og har fragmenterte helsesystemer. Der har de politisk vilje, men mangler strukturene.

Et globalt testsenter
Nordiske helsevesen samler inn stadig mer data fra befolkningen. Nå kan slike helsedata brukes til å utvikle medisiner raskere. Det vil stille nye krav til rapportering, sikkerhet og formål med bruk av helsedata. Det vil kreve en åpen og innovativ holdning både fra offentlige og private aktører. Dette er ikke risikofritt, men gevinsten for samfunnet og for den enkelte pasient som overlever takket være raskere og bedre behandling, vil være betydelig.

Norden har en unik mulighet til å være et globalt testsenter for utvikling av nye legemidler som utnytter den offentlige digitale infrastrukturen. Google endret hvordan vi bruker internettet. Vi gikk fra AltaVista til Google, og så oss aldri tilbake. Norden har alle forutsetninger for å lede an i digitaliseringen innen helse. Det kan være med på å endre livet til de 14 millionene nye menneskene som får kreft hvert år.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster