Per Håvard Kleven is the founder of Kongsberg Beam Technology, a company that develops technology for proton therapy centres, which will benefit cancer patients.

Improving proton therapy for cancer patients

Per Håvard Kleven, founder of Kongsberg Beam Technology

Kongsberg Beam Technology has entered an agreement with the Research Council of Norway to develop precision technology for proton therapy centres.

The grant will secure the company a total of NOK 23 million in support to develop a technology that improves the accuracy of proton therapy in combating cancer.

Many cancer patients receive radiotherapy treatment to destroy the cancer cells. The big negative side-effect is that healthy cells around the tumour are also damaged.

Proton therapy is more precise, which means that there is less damage to healthy tissue and organs surrounding the cancer. This reduces the unwanted side effects and improves the quality of life for the patient.

Kongsberg Beam Technology has developed a technology that increases the accuracy of proton therapy, even when the patient or their organs may be moving, for example while their lungs are breathing.

The technology creates a digital twin, a virtual copy of the patient. The digital twin gives a dynamic and predictive real-time image while the tumour is treated with proton therapy. This makes the treatment even more exact than before.

The system is called MAMA-K, which is short for Multi-Array Multi-Axis Cancer Combat Machine. The machine treats the tumour with several proton beams at the same time and is especially adapted for organs in motion. The system can be plugged into both current and new proton machines.

“The MAMA-K system will be clinically beneficial and yield significantly improved treatment effects to patients compared to state-of-the-art systems and procedures,” said Karsten Rydén-Eilertsen, Ph.D. Head of Section, Department of Medical Physics at Oslo University Hospital.

Oslo Cancer Cluster Incubator has assisted Kongsberg Beam Technology with business development advice and help in pursuing funding opportunities.

“The support from Oslo Cancer Cluster Incubator has been vital in reaching where we are today,” says Per Håvard Kleven, the founder of Kongsberg Beam Technology.

Semcon is another important collaboration partner, who is responsible for the technical and digital development of the project.

The first phase of the project will last until 2022. This has begun with securing the proof-of-concept, which means that Kongsberg Beam Technology has demonstrated that the concept has a verified practical potential. Now, a prototype is in development, which will be used to test the system. During phase 2 of the project, the system will be tested and verified until 2024 to prove that it works.

Norway currently does not have any proton therapy centres, but two are already in the planning stages. One will be in Oslo, at the Norwegian Radium Hospital, and one in Bergen, at Haukeland University Hospital. The first Norwegian cancer patients will be treated with proton therapy in 2024.

The MAMA-K system that Kongsberg Beam Technology are developing will be tested at The Norwegian Radium Hospital, a part of Oslo University Hospital.

Other collaboration partners are the University of Oslo and Onsagers.

Sign up to our monthly newsletter

Ønsker virtuelle studier til Norge

This article was originally published on our member Inven2’s website and written by Elisabeth Kirkeng Andersen in Norwegian. Oslo Cancer Cluster supports this member’s initiative of introducing virtual clinical studies to Norway.

Inven2 håper at vi snart kan starte såkalte virtuelle kliniske studier på oppdrag fra industri i Norge. Virtuelle kliniske studier innebærer utstrakt bruk av digitale verktøy for å samle inn dataene som er nødvendig for at et legemiddel kan godkjennes. Oslo universitetssykehus og legemiddelfirmaet Bristol Myers Squibb (BMS) er veldig positive.

–Vi har alle forutsetninger for å lykkes med virtuelle studier og det kan være et stort fortrinn for å tiltrekke flere kliniske studier til Norge, sier Siri Kolle. Hun er ansvarlig for kliniske studier i Inven2.

Virtuelle studier kalles også «Decentralised Clinical Trials», og går blant annet ut på å ta i bruk digitale verktøy og avstandsoppfølging av studiedeltakere.

Det svenske Läkemedelsverket er i gang med en kartlegging i Sverige for å finne ut hva som kreves for å  gjennomføre virtuelle kliniske studier på en sikker og effektiv måte, og hva som allerede er på plass.

Jenny Söderberg er prosjektleder for dette og påpeker i en pressemelding at nær 70% av potensielle deltagere til kliniske studier er utelukket på grunn av geografiske hensyn.

–Jeg vil tro det samme gjelder for Norge. Dette viser hvilket enormt potensiale for bedre pasientbehandling som ligger i virtuelle studier. Ikke minst kan virtuelle studier bety bedre, bredere og raskere rekruttering til en studie, noe som er det viktigste får både firmaene og pasientene, sier Kolle.

Siri Kolle, ansvarlig for kliniske studier i Inven2.

Siri Kolle, ansvarlig for kliniske studier i Inven2.

Legemiddelindustrien på ballen

Kolle synes det svenske pilotprosjektet er spennende, og følger spent med på det og andre initiativ rundt virtuelle studier. Hun og kollegaene i Inven2 har allerede gjennomført en forundersøkelse ved Oslo universitetssykehus, basert på at de i starten av 2020 fikk flere henvendelser fra legemiddelfirmaer om hva som er mulig å gjøre innen virtuelle studier i Norge i dag.

–Både videoløsninger for pasientkonsultasjon og elektronisk samtykke kan enkelt tas i bruk allerede. I tillegg har vi sendt flere store legemiddelfirmaer kravspesifikasjonene som Oslo universitetssykehus har, på bruk av informasjonssystemer, så de er informert om retningslinjene sykehuset har på dette, sier Kolle.

Det setter Susanne Hedenstedt stor pris på. Susanne er senior prosjektleder for kliniske studier i Norden i biopharma selskapet BMS, hvor hun også er med i en intern, global, arbeidsgruppe innen virtuelle kliniske studier.

–Virtuelle studier bobler i verden. Det er mange legemiddelfirmaer som ser på muligheten for å gjennomføre hele eller deler av studiene sine digitalt. BMS planlegger å starte opp en virtuell oppfølgingsstudie innen kreft i løpet av 2020, og vi håper å få med et norsk sykehus i den studien, sier Hedenstedt.

Hedenstedt er tydelig på at BMS ønsker å gå i gang med virtuelle kliniske studier, og tror dette kan være en «gamechanger» for pasientene og for utvikling av nye behandlinger, i alle fall innen noen sykdommer.

– Pasientrekruttering er en av de største utfordringene i kliniske studier. Det tar lang tid og forsinker hele prosessen med eventuelt å få godkjent en ny behandling. I tillegg skjer det ofte at en del av pasientene ikke fullfører hele studieperioden. Det kan være på grunn av sykdommen eller andre faktorer, som reisevei. Det er tøft for svært syke pasienter å reise tur-retur til et sykehus hvor studiene gjennomføres. Gjennom virtuelle studier kan vi involvere pasienten på en mer hensiktsmessig måte i deres eget hjem, sier Hedenstedt.

Koronapandemien har satt fortgang i arbeidet med virtuelle studier i BMS. Den globale unntaktstilstanden har ført til at BMS, som ett av mange legemiddelfirmaer, har satt en midlertidig pause for oppstart av nye studier og rekruttering av pasienter til kliniske studier.

– Vi har tatt disse proaktive grepene for å beskytte og ta vare på sikkerheten til både studiedeltakere, våre ansatte og de ansatte på sykehusene som jobber med kliniske studier, sier Hedenstedt.

Hun påpeker at pausen også er satt for å sikre at studiene gjennomføres i tråd med regulatoriske retningslinjer og at dataene holder høy vitenskapelig kvalitet.

–Koronapandemien kommer til å føre til en eksplosjon av virtuelle studier. Det er veldig positivt at Inven2 ønsker å bidra til å innføre dette i Norge, sier Hedenstedt.

Oslo universitetssykehus er positivt innstilt

Så hva er egentlig den største forskjellen på en vanlig klinisk studie og en virtuell, desentralisert klinisk studie?

Begrepet desentralisert er beskrivende, fordi hovedforskjellen er at studieoppfølgingen flyttes så mye som mulig fra et sykehus hjem til den enkelte pasienten. Han eller hun bruker sitt lokale legekontor for blodprøver, og ulike digitale løsninger for å rapportere inn data i studien. Mer avanserte undersøkelser som MR, PET-skan og røntgen må fremdeles gjennomføres på sykehus.

I Norge har begrepet telemedisin gjerne blitt brukt om denne typen oppfølging av pasienter

Telemedisin er et område Norge er langt framme på internasjonalt, på grunn av vår spredte befolkning som i store deler av landet bor langt unna sykehus eller fastlegekontor.

–Det norske helsevesen sin lange erfaring med telemedisin innebærer at vi har alle forutsetninger for å være et foregangsland innen virtuelle studier, sier Kolle.

Noen flere elementer må på plass for å gå fra telemedisin til virtuell gjennomføring av kliniske studier.

–Elektronisk samtykke fra pasientene til å delta i en studie er et element, videokonsultasjoner med lege eller studiepersonell er et annet, og i tillegg kommer utstrakt innsamling av pasientrapporterte data. I dette ligger det at pasienten selv rapporterer om egen fysisk og psykisk helse basert på egen erfaring og helsedata hentet fra ulike former for «wearables», det vil si en pulsklokke eller lignende som måler blodtrykk og andre vitale funksjoner, sier Kolle.

Alle disse tre elementene er i bruk i helsevesenet i dag, sier Peder Utne. Utne leder avdeling for administrativ forskningsstøtte ved Oslo universitetssykehus.

–Digitale verktøy brukes i stor grad i forskerinitierte studier, og det er ingenting i veien for å ta det i bruk i industrisponsede studier. Det som må være på plass er selvfølgelige datasikkerhet, det vil si at de digitale løsningene er trygge i bruk for deltagerne og i tråd med internasjonale retningslinjer for personvern, sier Utne.

Et eksempel på en pågående, virtuell studie i Norge, er koronastudien der Oslo universitetssykehus kartlegger risiko for å bli smittet av koronaviruset. Her bruker de både elektronisk samtykke og spørreskjema for å innhente egenrapporterte data. Så langt har studien over 100.000 deltagere.

–Vi er veldig positive til virtuelle kliniske studier. På et generelt grunnlag mener jeg det meste er på plass for å gjennomføre dette. Det vil være noen utfordringer som er avhengig av den enkelte studiens design. Dette kan gjelde de spesifikke systemene som skal tas i bruk for å hente inn data, samt utfordringer knyttet til personvern og datasikkerhet, samt hvordan endringer i en virtuell studie skal rapporteres til Regional Etisk Komite´(REK), som er ansvarlig for å godkjenne studien, sier Utne.

Han mener at koronapandemien kan være enkelthendelsen som sparker i gang et stort digitalt løft innen helsektoren som en helhet.

–Det er nok på mange måter sånn at legemiddelindustrien har vært for tradisjonell når det gjelder gjennomføringen av kliniske studier, så det blir spennende å se hva som kommer nå, sier Utne.

Les en god beskrivelse av forskjellene på en vanlig kliniske studie og en virtuell kliniske studie i denne forskningsartikkelen «Virtual clinical trials: Perspectives in Dermatology».

Korona med digitalt dytt

Koronapandemien har ført til at videkonsultasjoner har blitt tatt i bruk som aldri før ved norske sykehus. Det fortalte flere av landets fremste kreftleger på et webinar Dagens Medisin arrangerte i mars, om hvordan koronapandemien har påvirket kreftbehandlingen i Norge.

–Pandemien har tvunget oss alle til å tenke nytt og ta i bruk digitale verktøy på en annen måte en før. Se på skolesektoren hvordan lærerne fra én dag til en annen måtte ta i bruk videoverktøy for å undervise. Det samme har skjedd med de ansatte i helsesektoren, som fra en dag til en annen måtte forholde seg til pasienter som ikke ønsket å møte opp på sykehuset i frykt for å bli smittet der eller på reisen, eller pasienter som ikke burde utsette seg for risikoen. I noen tilfeller er videokonsultasjon med pasienter enklere og mer effektivt, for både pasient og behandler, sier Kolle.

Hun mener Norge bør utnytte det digitale momentumet koronapandemien har medført, til å endre praksis innen kliniske studier og utføre så mye som mulig digitalt framover.

–Koronapandemien påvirket fra midten av mars av gjennomføringen av pågående studier og særlig oppstart av nye kliniske studier i Norge, siden de store sykehusene alle var i gul beredskap. I en slik global krisesituasjon er digitale verktøy gull verdt for å gjennomføre kliniske studier som normalt på tross av unntakstilstanden, det er det beste for pasientene, sier Kolle.

Nå melder sykehusene i Norge at de er i gang igjen med både pågående studier og oppstarten av nye. Det er ikke tilfellet i verden generelt, særlig land som har blitt sterkt rammet av koronapandemien som Italia, Spania, Storbritannia og USA, melder om store forsinkelser.

–Oppsiden med å ta i bruk virtuelle studier er så mange, så dette må vi få til. I tillegg må vi ta inn over oss at ønsker vi flere kliniske studier til Norge i fremtiden, er vi helt avhengige av å være med på utviklingen og ta i bruk nye verktøy, sier Kolle.

Hun har på vegne av Inven2 spilt inn nødvendigheten av å satse på virtuelle kliniske studier til den nye handlingsplanen for kliniske studier som Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med nå.

Photo credit: Aline Ponce from Pixabay

May 17th Virtual Greeting

Pavlova, Photo by Alice Ponce from Pixabay.

”Gratulerer med dagen” (Congratulations!) on Norway’s Constitution Day from the entire Oslo Cancer Cluster team.

As a prelude to the May 17th celebrations, Oslo Cancer Cluster hosts an annual networking breakfast for our cluster’s members, neighbours in Oslo Cancer Cluster Innovation Park and the wider oncology community.

The Norwegian Constitution Day Breakfast 2020 has been adapted in the form of this virtual greeting as we observe social distancing together.

The team at Oslo Cancer Cluster and Oslo Cancer Cluster Incubator would like to wish Norwegians everywhere “Gratulerer med dagen!” with best wishes on this special day for Norway.

Oslo Cancer Cluster members in Norway and around the world, thank you for your support toward collective efforts to positively impact oncology research.

 

This is what it looked like when Tia (to the left) and Henrik (to the right) received homeschooling via digital classes from their teacher Monica Flydal Jenstad (bottom right corner) during corona lockdown.

Homeschooling for researchers-to-be

Henrik and Tia receive homeschooling during the corona lockdown.

This article was originally published in Norwegian on our School Collaboration website.

Even during the corona lockdown, the researcher students have received inspiring classes online, but they miss the practical work and are happy to soon return to school.

The researcher programme is an opportunity for upper secondary students who want to specialise in the natural sciences and the teaching is based on a combination of practical work and in-depth theory. So, how has home schooling been during corona lockdown? Digital classes in biology have replaced the usual work placements in professional research laboratories and performing experiments in school. We talked to the students Tia and Henrik, and their teacher Monica, to find out more.

CORONA UPDATE

This article was written before the Norwegian government released the positive news that students will return to school during week 20.

Since Ullern Upper Secondary School houses almost 1 000 students, they will return gradually to control the spread of COVID-19. The Researcher Programme starts on Wednesday 13 May and the class will be off to a flying start.

“The students will receive a lecture from an astrophysicist on their first day back. It was supposed to be delivered digitally, but now it might take place in the classroom, which will be extra special!” says Monica.

Both Monica and the students are looking forward to returning to the school. Henrik and Tia were hoping to begin school again during May and now they are getting their wish fulfilled.

“I think home schooling works. It is effective. The teachers have made great arrangements and we are learning new things,” says Henrik Corneliussen, who is in his first year of the Researcher Programme.

“I think it is going surprisingly well in many subjects, but it is difficult to stay motivated and focused on the teaching when we are doing so much on our own. Math is a bit more difficult now and biology is also challenging,” says Tia Morigaki Sauthon, who is in the same class as Henrik.

Monica Flydal Jenstad and Ragni Fet are Natural Science teachers and have both been cancer researchers. They are responsible for the new Researcher Programme at Ullern Upper Secondary School and teach biology and natural science to the class of 32 students for 10 hours every week.

Almost overnight, the teachers had to change their planned classes, because of the corona pandemic. They went from being physically present in the classroom – with all the available lab equipment and the possibility to perform experiments to exemplify different theories – to communicating with the whole class over the video-calling system Teams and teaching the students by using PowerPoint presentations and group tasks.

“Ullern Upper Secondary School is following the normal curriculum during homeschooling. When class begins, everyone checks into our Teams chatroom and says hi. Ragni or I deliver the teaching, usually through a lecture, and then the students complete tasks in a program called ‘OneNote’. We can see if the students are completing the tasks and help them if they are stuck or wondering about something,” Monica says.

Monica explains that life as a teacher has become more hectic and intense during corona lockdown, delivering classes in a digital format and being more available via messaging and calls over Teams.

Missing the practical aspects

Even though Henrik and Tia are generally happy with the digital classes, there are a few things they miss during homeschooling.

“I really miss the practical schoolwork, which we can barely do at all, because we lack access to equipment that we need to perform experiments at home. We have also missed out on many placements, which is a shame. I have luckily already participated in one placement, but it is sad for the students who haven’t had the opportunity,” Henrik says.

The Ullern students visited the Core Facility for Advanced Light Microscopy at Oslo University Hospital.

Image caption: Henrik, second person from the left, is one of the lucky students on the Researcher Programme, who has already participated in a placement. The other students in the picture are Peder, Isha and Christopher. The placement was with the research group for advanced cancer therapy in February. Photo: Elisabeth Kirkeng Andersen

“It is really sad that we have missed out on so much practical work, which was why I chose the Researcher Programme. Fortunately, we have done a few experiments at home. We have, among other things, made our own solar thermal collectors and learnt how to measure light strength in lux, which we have used to understand how to measure the distance from the Earth to the stars,” says Tia.

Monica shares the students’ feelings.

“The students were in the middle of their independent research projects when the school closed. Some had already performed experiments at home with plants that they could follow up, but other students were dependent on finishing their projects at school. The purpose was always for them to present the results of their research during a poster session, which is a presentation format that researchers use to show data and other findings from their research, but we have had to postpone this activity. Hopefully, we can complete it in June with the students’ mentors present,” Monica says.

The poster session is not the only thing the students have missed. Four placements with different research groups at Oslo University Hospital and the company Thermo Fisher Scientific, and three relevant lectures by researchers, were planned for the period they have been stuck at home.

“The students have missed out on many aspects of the Researcher Programme in this period, because it is difficult to perform the practical work, both in the regular teaching and in the form of placements. It is simply a more boring school day,” Monica says.

The corona pandemic itself can however be used in the teaching, both in mathematics to learn about exponential growth and in biology to learn about viruses.

Happy to return to school

Tia and Henrik really miss being in school together with the other students of the Researcher Programme and other friends, both at Ullern and outside of school.

“I look forward to meeting my friends again. I don’t see many of them now. I also look forward to getting started with the practical work at school, with experiments in the natural sciences and biology. It is really fun, and the teachers are good at organising interesting experiments and placements, in collaboration with Oslo Cancer Cluster,” says Henrik.

Tia also misses her friends a lot.

“Maybe what I look forward to the most is getting back to the normal everyday routine – going to school and being with friends. I talk to my friends over Teams and have one friend I meet a lot, but I miss being with many people at once,” says Tia.

She thinks the learning is more challenging from home.

“It is easier to ask for help in school. It is much more difficult to get a verbal explanation without being shown how everything is connected by the teacher, so I spend a lot of time trying to figure things out myself instead of asking for help,” says Tia.

The students are also sorely missed by their teachers.

“I miss them all and especially the contact with the students in a classroom setting, one-on-one. It is much more fun and better to follow the students directly, especially when they think the subject is a bit heavy,” says Monica.

Tia is still sure that even though the corona pandemic has had far-reaching consequences, not all of them are bad.

“I think it seems like everyone has made the best out of the situation. It could have gone much worse and been much worse. In many ways, I think this is a useful experience and, one way or another, something good will come of it,” says Tia.

Summary of postponed or cancelled plans for the students:

  • Poster session about their own research projects with the mentors
  • Lecture on screening of new-borns with Janne Strand, Child- and Youth Clinic, Oslo University Hospital
  • Lecture on structural biology and drug design with Bjørn Dalhus, Oslo University Hospital
  • Lecture on organising research with Barbra Noodt, Cancer Clinic, Oslo University Hospital
  • Placement with Thermo Fisher Scientific
  • Placement with Harald Stenmark at the Department of Molecular Cell Biology, Oslo University Hospital
  • Placement with Hans Christian Aas at Flow Cytometry Core Facilities at Oslo University Hospital
  • Placement with Bjørn Dalhus’ research group Structural Biology and DNA repair, Oslo University Hospital.

 

Sign up to our monthly newsletter