Aslak Bonde moderated the breakfast meeting, where Ingrid Stenstadvold Ross (Norwegian Cancer Society), Karl Kristian Bekeng (the Labour Party), Sylvi Listhaug (the Progress Party Association) and Hege Edvardsen (LMI) participated in a political discussion about cancer treatments in Norway.

Challenged politicians about cancer

/in , /by

Fremtidens kreftbehandling frokostmøte 2022

Where are the Norwegian political ambitions for cancer treatment? We need more public-private collaboration on cancer.

Breakfast and political conversations on cancer are the hallmark for our meeting series Fremtidens kreftbehandling. On 21 April 2022, health officials, politicians, patient spokespeople and industry representatives met to discuss the future of cancer treatments. They all agreed: we need more public-private collaboration on cancer.

As introduction, Ketil Widerberg, general manager of Oslo Cancer Cluster, presented the results from a recent survey by Kantar of the Norwegian population’s views on health policy. The survey showed a majority want more modern cancer treatments with less side effects at public hospitals. They want the same treatment options as in other Nordic countries. They also think the public health service should pay for cancer treatments that work.

“We believe cancer can go from being a deadly disease to a disease people live well with, but we can’t get new treatments to the patients if the public and private sector don’t work together,” Widerberg said. “When we build roads, we assess the economy on a broader scale than when we assess new treatments. Is this really the kind of politics we want?”

A cancer revolution underway

The people’s wishes are clear, but how can doctors offer more modern treatments to their patients? In the first panel discussion, Anne Karin Rime, president of the Norwegian Medical Association, Jan Frich, deputy CEO of the South-Eastern Regional Health Authority, and Ingrid Stenstadvold Ross, general secretary of the Norwegian Cancer Society discussed how patients can gain access to precision medicine, which means the right treatment to the right patient at the right time.

“We are living in a kind of cancer revolution. There are many extremely promising treatments on the way, especially in precision medicine,” Stenstadvold Ross said. “The current system assesses the cost and effect of a treatment by looking at an average patient group. For lung cancer, it will typically be 60-plus men with a history of smoking, but if I developed lung cancer, my characteristics wouldn’t fit this description.”

Rime argued that these new, revolutionary medicines have made the doctor’s job more complicated.

“The role of the doctor has changed from deciding the best treatment for the patient. Now the doctor also needs to think about society as a whole: what can we afford to treat? It is extremely difficult for a doctor to know there are treatments or diagnostics that may help the patient, which they can’t offer,” said Rime. “Diagnostics become more important now and offering genetic tests to all patients to identify which treatment will work.”

Frich agreed that more precise diagnostics is the solution.

“The key to personalised treatment is good diagnostics,” Frich commented. “The last two-three years, much has happened in personalised medicine. We have created a national plan for advanced diagnostics and set aside resources for this. An infrastructure for precision diagnostics is being built. The CONNECT collaboration with the pharmaceutical industry work on a large clinical study called IMPRESS, which is supported with NOK 60 million from the regional health authorities.”

Make your voice heard

The system needs to change so that patients can take part in the cancer revolution. Gloria Traina is a PhD and advisor at the Specialist Health Section in the Norwegian Ministry of Health and Care Services. They are working on a Strategy for Personalised Medicine to be launched before 2023.

“There has been some success getting precision medicine to Norway and there are many new initiatives, including InPred, IMPRESS and CONNECT. We now see there is a need for a revised strategy,” Traina explained.

More public-private collaboration

While the new strategy materialises, patients are still waiting for access to better treatments. In the debate, politicians were challenged to declare their ambitions for Norway.

”I want to see more political vision. The European Union has launched a Cancer Mission, the goal is to improve the lives of 3 million people by 2030. What are Norway’s ambitions?” Stenstadvold Ross asked.

“We need to look at how we rig the decision-making systems, for example by involving clinicians and patients, how we attract clinical studies and how we implement personalised medicine,” Karl Kristian Bekeng from the Labour Party (Arbeiderpartiet) said. “When it comes to collaboration on new technologies and new medicines, there should be a lot more public-private collaboration. This should not be a replacement of the public health service, but an improvement of the public health service.”

Sylvi Listhaug from the Progress Party Association (Fremskrittspartiet) criticised the decision-making system.

“I think many patients – and the population as a whole – question why Norway is so late in implementing new medicines that can save lives and give better quality of life. I also think there are many desperate doctors, who see there are medicines that can give their patients a better life, which they can’t offer. The way we do this in Norway is completely out-dated. It doesn’t work. We are putting forward a new bill to Parliament now to change the whole system,” Listhaug announced.

Hege Edvardsen, senior adviser in LMI, represented the pharmaceutical industry in the debate and challenged the politicians to become more hands-on.

“We see that political decisions do not agree with what is actually delivered in the health service,” said Edvardsen, “It is important to strengthen the public-private collaboration. We have done a lot in oncology, but we are still struggling to get access to new treatments and we are lagging behind other Nordic countries. We need to consider the entire ecosystem when we talk about these things. If we wish to increase the number of clinical studies and attract research investments to Norway, we must also become better at solving the access part.”

The meeting also included mingling between the participants and the audience, which sparked further conversations and reflections. The debate will continue in our communication channels and at our next meeting during Arendalsuka at Clarion Hotel Tyholmen on 18 August 2022 (08:00-09:30). We hope to see you there!

Watch the meeting here (in Norwegian):

 

 

This meeting was a collaboration between Oslo Cancer Cluster, Norwegian Cancer Society, LMI, AstraZeneca, Janssen and MSD.

logos of organising partners

 

Dave Tippett is the new Membership and Events Coordinator for Oslo Cancer Cluster. Photo: Oslo Cancer Cluster

A heart for administration

/in , , /by

Meet Dave Tippett, our newest team member supporting researchers to work better together.

“It is almost like a dating service at times,” Tippett jokingly explains. “Members come to us and explain their needs. Then we go through our database and try to find partners for them.”

Tippett is the new Membership and Events Coordinator for Oslo Cancer Cluster. This means he performs all-round administrative support, including on-boarding new members, arranging activities for members or involving members in the cluster’s projects.

Catering for researchers

Tippett is familiar with providing services for others. When Tippett moved to Norway from England, he worked in home care and learnt Norwegian on the job. Together with his partner, he then ran the successful catering business Kaffehagen. They were involved with several high-profile events for Oslo Cancer Cluster, including Cancer Crosslinks, Northern Future Forum, and more – until the corona pandemic forced Kaffehagen to close.

Luckily, Tippett’s unique skill set was still needed and, by the end of 2021, he was splitting his time 60/40 between Oslo Cancer Cluster and the Incubator. Tippett assists the Incubator tenants and provides technical support. In some ways, it is not too different from his previous work.

“I figure out good ways for researchers to work together.”

“The point of being a good administrator is to look at the problem and find a good administrative structure for it. Arranging a good party with delicious food or helping people do research and collaborate with their team is similar,” Tippett explains. “I figure out good ways to work together and deliver what people need.”

Oslo Cancer Cluster Incubator is a vibrant professional environment that, among other things, provides laboratories and office spaces to cancer researchers from private companies and Oslo University Hospital.

“The work is very eclectic – you never know what the Incubator will ask of you,” Tippett says.

Committed to the cause

The job has an added meaning for Tippett since he has experienced cancer personally. Tippett recently lost both his mother and his best friend to cancer in a matter of weeks. Shortly thereafter, he found out he had carcinoma, but has now made a full recovery.

“I am motivated by the researchers working so hard to help people they have never even met before.”

“The researchers in the Incubator that I chat with on a day-to-day basis are genuinely nice people,” Tippett says. “I am motivated everyday by all of them working so hard to help people that they have never even met before.”

  • If you are an Incubator tenant or Oslo Cancer Cluster member, you can reach Dave Tippett at dt@oslocancercluster.no

Happy Easter! / God Påske!

/in , /by

daffodils

We would like to thank our members, supporters and  partners for a productive first quarter 2022. We wish you all a Happy Easter! God påske!

We will be back next Tuesday. In the meantime, you can register to our upcoming events:

Please visit our event calendar for more: https://oslocancercluster.no/events/

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, holdt et innlegg under presentasjonen av undersøkelsen, som du kan lese nederst i denne artikkelen, eller se i opptak.

Ny undersøkelse: Folk vil ha mer moderne kreftbehandlinger

/in , , /by

Man on screen behind glass in studioOslo Cancer CLuster

I årets helsepolitiske barometer svarte mer enn 2000 spurte på spørsmål om kreft. Folk flest ønsker moderne kreftbehandling med færre bivirkninger på offentlige sykehus.

Torsdag 7. april presenterte Kantar funnene fra den årlige undersøkelsen Kantar helsepolitisk barometer 2022. Den er gjennomført blant mer enn 2000 respondenter, og kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.

I år var Oslo Cancer Cluster med som partner i undersøkelsen, sammen med medlemmene Janssen og MSD. Det resulterte i fem spørsmål om kreftbehandling som del av helsepolitikken.

De viktigste funnene om befolkningens holdninger til kreftrelaterte politiske spørsmål, vises i grafene nedenfor.

Du kan enkelt se hele opptaket av sendingen, og laste ned den fulle presentasjonen, fra Kantars nettside.

 

Graf Graf Graf

 

Samarbeid er det viktigste

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, holdt et innlegg under presentasjonen av undersøkelsen, som du kan se, høre og lese her:

Pandemien har tydelig vist hvor avhengige vi er av at myndighetene satser for å utvikle et bedre helsetilbud til befolkningen. For vår del, betyr et bedre helsetilbud for kreftpasienter mye. Vi jobber for at kreftpasienter skal få bedre behandling raskere. Det er viktig fordi det gjøres mye revolusjonerende forskning på kreftområdet, og flere overlever takket være nye behandlingsalternativer, kommer tilbake i jobb og deltar i samfunnet igjen.

I Oslo Cancer Cluster mener vi at kreft vil bli en kronisk sykdom vi kan leve med, og ikke en sykdom vi dør av.

Samarbeid er viktig for oss. Spesielt mellom offentlige og private aktører innen helse, som sammen utvikler nye og bedre kreftbehandlinger.

Det blir ikke ny presisjonsmedisin til kreftsyke nordmenn hvis offentlige og private jobber på hver sin side av et kunstig juv.

Oppfinnsomheten og viljen til å skape nye løsninger er stor hos offentlige forskere og hos bedrifter, og nettopp denne viljen til innovasjon er det vi oppfordrer regjeringen og helsemyndighetene om å både legge til rette for – og å gå i direkte dialog med.

I år mener de spurte i Kantar helsepolitisk barometer at Høyre har den beste helse- og omsorgspolitikken, mens Arbeiderpartiet kommer tett etter. Fra 2018 og til 2021 utpekte derimot Arbeiderpartiet seg som partiet med den beste helsepolitikken. Det er gledelig at ett av våre to regjeringspartier setter avtrykk i folks bevissthet om nettopp helsespørsmål. I undersøkelsen spurte vi om hva som er viktigst for folk når regjeringen nå skal jobbe med en ny kreftstrategi.

Svaret var ikke til å ta feil av. Nesten halvparten (47%) vil ha bedre kreftmedisiner som gir færre bivirkninger.

37% vil ha like gode behandlinger som i våre naboland. Disse svarene er en pekepinn for myndighetene, når de nå legger planer og strategier for et helseområde som berører så mange av oss i løpet av livet.

Vår oppfordring til myndighetene, er mer samarbeid.

Samarbeid om å utvikle de beste behandlingene, som gir færre bivirkninger og virker bedre enn de vi bruker i dag. Samarbeid om å få disse nye behandlingene innført på sykehusene – slik at pasienter faktisk får nytte av dem.

Temaet offentlig-privat er et skille som går tvers gjennom denne undersøkelsen, og som har fått mye oppmerksomhet i mediene.

Vi mener at det er et skille som ofte er kunstig, og som kan krympes gjennom samarbeid. Men skillet har reelle konsekvenser for den enkelte pasient i dag.

Når en pasient får prøve et kreftlegemiddel for egen regning på et privat sykehus, og det fungerer, mener 40% at det offentlige helsevesenet bør betale for videre behandling. Like mange mener pasienten i tillegg bør få tilbakebetalt sine utgifter.

Vi trenger klare rammer for slike tilfeller i helsepolitikken. Det koker ofte ned til et ønske om å begrense offentlige kostnader, som jo er en del av politikernes jobb. Men det hjelper lite å begrense kostnadene til en dyr behandling om alternativet er enda større statlige kostnader med uførhet resten av pasientens liv.

Når vi bygger veier, vurderer vi samfunnsøkonomien på en bredere måte enn når vi vurderer tiltak innen helse. Er det egentlig en ønsket politikk?

Norsk offentlig helsevesen ble for noen måneder siden kåret til et av verdens beste. Det er noe som gjenspeiles i undersøkelsen. Majoriteten (54%) av befolkningen foretrekker å bli behandlet på et offentlig sykehus dersom de skulle få kreft. Det er med andre ord en høy grad av tillit til det offentlige helsetilbudet for kreftpasienter. Samtidig ønsket jo nesten halvparten av de spurte seg bedre kreftbehandlinger.

Ved å samarbeide, kan vi gi befolkningen det de ønsker seg, nemlig bedre kreftbehandlinger ved de offentlige sykehusene, som et tilbud til alle kreftpasienter i Norge.

Et eksempel som viser dette, er et offentlig-privat samarbeid for nye behandlinger med presisjonsmedisin, som heter CONNECT. Der samarbeider for øyeblikket 29 partnere om å innføre presisjonsmedisin innen kreft i norske sykehus, basert på kreftpasienters genetiske forandringer. Samarbeidet i CONNECT får internasjonal oppmerksomhet, og er et godt eksempel på hvordan internasjonale farmasiselskaper, norske oppstartselskaper, og offentlige myndigheter og sykehus kan jobbe sammen om å utvikle norsk helsenæring og hjelpe norske pasienter.

Tilbake til dagens helsepolitiske undersøkelse, og hva folk mener politikerne bør sette høyt:

Helse og omsorg er hva flest mener regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet.

La oss trekke prioriteringen til kreft: Dersom samfunnets fellesmidler skulle omdisponeres for å gi bedre kreftbehandling gjennom det offentlige helsevesenet, mener 16% at midlene burde hentes fra innvandring og integrering, 12% mener overføringen burde gå fra klima og miljø, men flest (17%) mener innsatsen burde være som i dag.

Og nettopp det er interessant, at folk vil ha bedre kreftbehandling, men med offentlig prioritering på linje med i dag.

Hvordan kan politikerne få til dette kunststykket? Jo, politisk kan de legget til rette for mer presis medisin som reduserer kostnadene ved behandling som ikke virker godt nok, samtidig som de kan øke inntektene med å satse på de norske konkurransefortrinnene i helsenæringen.

Helsenæring kan bli lukrativt for Norge, slik det allerede lenge har vært i Danmark. Danske Novo Nordisk er det største firmaet i Norden uavhengig av bransje. Med dette tankesettet, bør Norge bli et foregangsland innen helsenæring, på bakgrunn av fremragende forskning, et verdensledende helsevesen og våre unike helsedata.

Vi jobber for at kreftpasienter skal få bedre behandling raskere.

Revolusjonerende forskning gjør at flere overlever kreftsykdommer, og flere deltar i samfunnet igjen. Men for at kreft skal bli en kronisk sykdom, må det mer til enn forskning, vi må også samarbeide bedre om å få de nye løsningene ut i verden. Vi kan ikke jobbe i siloer og tenke at vi som samfunn gjør så godt vi kan.

Kantars helsepolitiske barometer viser at helse er den viktigste saken for de fleste av oss, og at bedre medisiner med færre bivirkninger er viktigst dersom vi skulle få kreft.

Politikernes satsing på nettopp samarbeid er essensielt for å utvikle presisjonsmedisin som gir bedre behandling for pasientene og en norsk helsenæring i myndighetenes interesse.