Digital helse – hype eller håp?

En kortere versjon av denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 13.10.2017. Du kan lese innlegget i Aftenposten her

Vi må forhindre at digital helse blir digitalt kvakksalveri.

 

Hva får vi hvis vi smelter sammen teknologi og biologi? Jo, digital helse. Her finner vi et kinderegg for pasienter, leger og forskere. Det inneholder unike muligheter til presis behandling for pasienter og leger, og kan gjøre at forskere ser nye mønstre og bedre forstår hvordan kroppen fungerer.

Digital helse innebærer at forskere og leger analyserer data i helseregistre, biobanker og gjør kliniske studier for å gi oss bedre behandling. Samtidig digitaliserer vi selv stadig mer av det vi ser og opplever. Det gir oss mulighet til å spore, styre og forbedre helsen og leve mer produktive liv.

En fremtidsdrøm?
På samme måte som flygende biler siden 70-tallet alltid har ligget noen tiår frem i tid, har vi de siste tjue årene hørt om den fantastiske fremtiden med digital helse. Vi har hørt om leger som får råd fra datamaskiner, et helsesystem som lærer av feil og forbedrer rutiner, forskere med banebrytende teknologi og pasienter som selv oppdager tidlige symptomer.

Det er ikke tilfellet i dag. På legekontorer og sykehus sitter leger foran datamaskinen og skriver inn samme tekst i forskjellige systemer for lagring – ikke for analyse. Vi har et helsevesen som ofte gjentar feil fra året før, og forskere som først etter flere år får tilgang til data å analysere.

Vi snakket om digitale beslutningsstøttesystemer allerede for 15 år siden – så hvorfor forblir digital helse en fremtidsvisjon?

Innsatsen mangler ikke. Teknologifirmaer investerer mer i helse enn noen gang før. GV (tidligere Google Venture) har nå hoveddelen av sine investeringer i helserelaterte prosjekter. Legemiddelselskaper fokuserer på digital omstilling. Stater har store programmer, som for eksempel Finland og Storbritannias satsing på sekvensering og presisjonsmedisin. Samtidig deler privatpersoner data som aldri før. Vi gjør det på Facebook, til Google og til selskaper som 23andMe. Med genetiske data fra over 1,2 millioner mennesker har 23andMe nå mer genetisk informasjon enn noen annen aktør i verden.

Digitalt kvakksalveri
Så hvorfor har vi ikke kommet lenger med digital helse? En del av svaret er at selv de digitale produktene som kan være nyttige, ofte mangler en måte å berike forholdet mellom legen og pasienten på. Ofte skaper slike produkter flere lag med programvare og krever nye prosedyrer. Dette øker kompleksiteten, i stedet for å frigjøre tid til pasienter. En unøyaktig sensor-app gjør det vanskeligere å finne ut hva som feiler en pasient.

Ingen ønsker at mulighetene og de positive produktene blir gjemt mellom såkalte digitale fremskritt som ikke fungerer eller faktisk hindrer omsorg, forvirrer pasienter og sløser bort tiden vår. Slike digitale tilbakeskritt kan være ineffektive elektroniske helsejournaler og en eksplosjon av digitale helseprodukter direkte til forbrukerne, med apper av blandet kvalitet. Vi må forhindre at digital helse blir digitalt kvakksalveri.

Hvordan kan vi i stedet berike forholdet mellom lege og pasient? Ved å bringe pasienten og legen inn i innovasjonssystemet. Der kan vi koble lovende oppstartselskaper med ledende globale firmaer og miljøer slik at de kan samarbeide om bedre løsninger for pasienten. Vi må se akademiske fag på tvers, og bringe ulike industrier sammen – ja, rett og slett skape nye økosystem for forskning og utvikling. Oslo Cancer Cluster er et eksempel på et slikt økosystem der pasientforeninger, sykehus, kreftforskere og firmaer finner bedre og raskere løsninger for kreftpasienter. Samarbeid bygger tillit som gjør at privat og offentlig drar i samme retning.

Samarbeid fra hype til håp
For å realisere håpet om digital helse, må holdninger og praksis endres på tre fronter. Det offentlige helse-Norge må gjøre helsedata mer tilgjengelig og bruke privat kompetanse. Private firmaer må på sin side prioritere nøyaktighet og sikkerhet og tilpasse sin teknologi til helsedata, og ikke omvendt. Samtidig må individer akseptere at helsedata deles for å få bedre folkehelse.

  1. Det offentlige må gjøre helsedata mer tilgjengelig.
    Ideelt burde leger hele tiden se etter mønstre hvor behandlingen fungerer og ikke fungerer, slik at offentlig helsevesen blir som en kontinuerlig klinisk studie på god helse. Ett steg på veien er å bruke offentlige helsedata for raskere testing og godkjenning av nye medisiner. Det vil hjelpe pasienter, skape arbeidsplasser og gi oss en solid plass i det internasjonale helsemarkedet. Det er helseministeren som må initiere dette, og han kan begynne med å følge opp helsedatautvalgets anbefalinger.
  2. Private firmaer må tilpasse teknologi til helsedata, ikke omvendt.
    Kunstig intelligens revolusjonerer bransje etter bransje. Teknologibransjen har for eksempel revolusjonert betaling og leveringssystemer for å gjøre 2000-tallets fiaskoer innen e-handel til dagens suksesshistorier. På samme måte må teknologifirmaene revolusjonere nøyaktighet og sikkerhet for å lykkes med kunstig intelligens i helse. De må forstå medisinske detaljer. Ved å samle teknologifirma, lege og pasient i ett økosystem kan vi få til dette.
  3. Vi må akseptere at våre helsedata blir delt.
    En ny virkelighet er at vi blir deltakere i forskningen på vår egen helse. Noen blir bekymret av dette. Kan forsikringsselskaper bruke det mot meg? De fleste av oss gir allerede fra oss data både når vi er friske og når vi er bekymret. Vi bruker betalingskort og fordelskort på apoteket og matbutikken. Hva og hvordan vi handler sier svært mye om vår helse. Data som pasienter selv lagrer i apper, fokusgrupper og genetiske analyser blir viktig for å komplimentere offentlige data.

De største gjennombruddene fremover ligger i grenseland mellom biologi og teknologi. Her må vi satse og tørre å samarbeide på nye områder. La oss bygge Norge som et ledende senter innen digital helse internasjonalt. Offentlig administrasjon, privat næringsliv og vi som individer må samarbeide for å unngå hype og digitalt kvakksalveri – og sammen skape reelt håp for bedre helse.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster 

Persontilpasset medisin i Arendal

Sentrale fagmiljøer og helsepolitikere møttes på Oslo Cancer Clusters første åpne møte under Arendalsuka. De diskuterte hva persontilpasset medisin har potensial til å være – og hva som skal til for å oppnå resultater av forskning og klinisk bruk.

Hva er egentlig persontilpasset medisin? Det handler enkelt forklart om at forebygging og behandling av sykdom skal bli bedre tilpasset den enkeltes biologi. Veien dit går gjennom forskning på genetisk variasjon. Slik forskning gir innsikt i hvorfor noen blir syke og andre ikke.

Tirsdag 15. august samlet folk seg i skipet MS Sandnes ved kaia Pollen i Arendal for å høre om persontilpasset medisin i medisinsk forskning og klinisk bruk.

Debatten ble arrangert av Bioteknologirådet, K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi – NTNU, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Oslo Cancer Cluster.

Alle vil ha det – hvordan gjøre det?
Fagmiljøer, politikere, pasienter og næringsliv ser ut til å ønske en utvikling mot mer persontilpasset medisin velkommen. Hvordan kommer vi fram til et helsevesen der dette er vanlig praksis?

Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet, var ordstyrer. Han åpnet møtet med å minne om målet for persontilpasset medisin: å tilby pasienter mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og samtidig unngå behandlinger som ikke har effekt.

Næringslivets mange muligheter
Kreft er det medisinske området som er tidligst ute med å ta i bruk persontilpasset medisin i Norge. Ketil Widerberg er daglig leder i Oslo Cancer Cluster. Han deltok i panelet under debatten, og fikk spørsmålet:

– Du representerer en næringslivsklynge. Hvilke roller kan store og små næringsaktører spille innen norsk helsevesen for persontilpasset medisin?

– Store farmaaktører og små biotekselskaper er viktige i utvikling av ny medisin. Store internasjonale selskaper kan komme hit til Norge for å teste ut og utvikle nye medisiner her. Store næringslivsaktører innen teknologi, som ikke tradisjonelt er involvert i helse, er det i dag ikke klart hvordan skal samhandle med helsesystemet. Apple har i flere tiår sagt at de vil inn i helse, men de har ikke klart det i USA. I Norge har vi imidlertid tilliten og muligheten til å skape slik samhandling. Dette er noe andre land ikke nødvendigvis har, sa Ketil Widerberg.

Personvern og persontilpasset
En stor del av debatten handlet om hensynet til personvern mot behovet for mer forskning på persontilpasset medisin. Er det slik at vi må velge mellom personvern og god forskning på persontilpasset medisin?

Hør hvordan paneldeltakerne tok tak i dette spørsmålet i denne videoen på Bioteknologirådets nettsider.

I videoen kan du til sist høre hva politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre mener om persontilpasset medisin i Norge – og hva de vil gjøre først dersom de får statsrådposten innen helse etter Stortingsvalget i 2017.

Oslo Cancer Cluster har flere åpne arrangementer under Arendalsuka. Finn ut når og hvor her! 

Vi vant Siva-prisen 2017!

Oslo Cancer Cluster Incubator stakk av med Siva-prisen for 2017 på årets Siva-konferanse i Trondheim.

Slik beskriver Siva vinneren:

Oslo Cancer Cluster Incubator er en pådriver til utvikling av diagnostikk og behandling av kreftpasienter ved hjelp av ny revolusjonerende teknologi. De jobber med å omsette kreftforskning til nye medisiner og behandlingsformer. Dette gir nytt håp for kreftpasienter og bidrar til en ny helsenæring i Norge. Inkubatoren får daglig besøk av bedrifter, politikere, forskere, elever, gründere og andre som ønsker å lære eller bidra til helseinnovasjon.


Helseinnovasjon
– Alle snakker nå om at helseinnovasjon er viktig. Vi i Oslo Cancer Cluster Incubator er en viktig aktør i innen helseinnovasjon. Vi ønsker å bidra nasjonalt i dette, med en klar tynge på kreft, sier Bjørn Klem, leder for Oslo Cancer Cluster Incubator.

Han er fra seg av glede over at inkubatoren dro i land seieren på årets store Siva-happening, konferansen om den grenseløse industrien, som fant sted i Trondheim tirsdag 9. mai.


Penger til bedre nettverk
Verdiskapning og samarbeid jobber Oslo Cancer Cluster Incubator mye med, og her vil de også bruke gevinsten, som er på 300 000 kroner.

– Vi omstiller norsk næringsliv og vil fortsette med det innenfor helsenæringen. Vi vil bruke gevinsten på å fortsette med det, og på å bedre nettverket mellom klyngene i Norge og Norden, sier Klem.

Oslo Cancer Cluster Incubator kom til finalen sammen med MacGregor Norway og Protomore Kunnskapspark.

– De tre finalistene er formidable nyskapingsmiljøer som i vår bok alle er vinnere. De har på hver sin måte vært pådrivere for nyskaping og bidratt til den omstillingen og utviklingen som næringslivet i Norge er så avhengig av. Når det er sagt vil jeg på vegne av Siva gratulere Oslo Cancer Cluster Incubator med en velfortjent seier. Vi håper de fortsetter det gode og viktige arbeidet med å utvikle medisiner og bedre behandling for kreftpasienter, sier Ulf Hustad, som er prosjektleder for prisen, til Sivas nettside.


En viktig konferanse for inkubatorene

I år kom rekordmange deltakere på Siva-konferansen. De kom fra ulike inkubatorer og næringsklynger, og talte omkring 300 stykker. På konferansen fikk de presentert et nytt initiativ kalt Norsk katapult. Her skal 50 millioner kroner brukes på å etablere såkalte katapult-fasiliteter, testfasiliteter i overgangen mellom forskning og etablert industri.


Om Siva

Siva står for Selskapet for industrivekst SF. Det ble etablert i 1968 og er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet, med et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Hovedmålet er å utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljø.

Ny rapport om helsenæringens verdi

En ny rapport om helsenæringens verdi er ute. Du kan laste ned rapporten her.  

 

Oslo Cancer Cluster er del av et konsortium som ønsker en oversikt over helsenæringens tilstand i Norge. Helseindustrien er en ung næring i Norge. Derfor måles den ikke som andre næringer av Statistisk Sentralbyrå. Dette er grunnen til at konsortiet har bestilt rapporten “Helsenæringens verdi” fra Menon Economics.

Rapporten beskriver helsenæringens omfang, utvikling og bidrag til det norske samfunnet. 

Rapporten tar opp flere temaer. Den beregner næringens verdiskaping, omsetning, sysselsetting, produktivitet og lønnsomhet. Den måler samlet forskningsinnsats og innovasjonsresultatene i næringen. Den avdekker også gründerbedriftenes kapitalbehov og næringens flaskehalser mot vekst og internasjonalisering. Til sist måler den næringens eksport og drøfter næringens samfunnsgevinster.

I 2016 gikk konsortiet for første gang sammen for å utarbeide en rapport som beskrev hele den norske helsenæringen i tall. Fjorårets rapport finner du her. Årets rapport bygger på fjorårets, med oppdaterte tall og med et bredere datagrunnlag.

Du finner den nye rapporten her: Helsenæringens Verdi (Menon-publikasjon Nr. 29 2017)

Høydepunkter fra rapporten:

  • 10 prosent omsetningsvekst fra 2014 til 2015: fra 47 milliarder kroner til 52 milliarder kroner
  • Omsetningen kan bli 61 milliarder i 2017
  • Helsenæringen er den mest forskningsintensive næringen i Norge
  • Åtte av ti bedrifter i helseindustrien hadde forsknings- og utviklingsaktivitet i 2016
  • 11 prosent av bedriftene regnes som gründerbedrifter. I næringslivet generelt er andelen to prosent
  • Helsesektoren har vokst med 141 prosent fra 2004 til 2014
  • Bedriftene innen helseindustrien er mer internasjonalt ambisiøse enn andre næringer

Deltakerne i konsortiet er: