Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, og Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, ønsker næringsminister Jan Christian Vestre (til venstre) velkommen til Oslo Cancer Cluster innovasjonspark 26. august 2022. Kreftforeningen var vertskap sammen med Oslo Cancer Cluster. Alle foto og video: Oslo Cancer Cluster

Besøkte innovasjonsparken

/in , , /by

Three people outside a building.Oslo Cancer Cluster

Næringsminister Jan Christian Vestre besøkte Oslo Cancer Cluster innovasjonspark, og fikk samtidig en omvisning i den norske næringen som er viktigst for kreftpasienter.

/ the Norwegian Minister of Trade, Industry and Fisheries, Jan Christian Vestre, visited Oslo Cancer Cluster Innovation Park and received a tour of the most important Norwegian industry for cancer patients. 

– Her kan du nesten gå med tøfler mellom sykehuset, forskningsbygget og bedriftene i innovasjonsparken. Det er noe som ikke finnes mange andre steder i verden, sa Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Han pekte på det nye bygget i Radiumhospitalet, som reiser seg etter planen tvers overfor Institutt for kreftforskning og Oslo Cancer Cluster innovasjonspark, blant annet med Ullern videregående skole og flere selskaper som jobber med kreft. Fire av dem skulle straks få næringsministeren på besøk.

– Campus Radiumhospitalet er kopibar, og vi forsøker å få til noe slikt også ved Rikshospitalet, med det nye Livsvitenskapsbygget, sa Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus.

Nysgjerrig på kreftinnovasjoner

Første stopp på rundturen i parken var hos Oslo Cancer Cluster inkubator. Der sto oppstartsselskapet Oncosyne klar på laben for å vise fram sin arbeidsflyt. De dyrker en pasientprøve fra sykehuset og tester ut alle tilgjengelige legemidler på pasientens egne celler. Dataanalysen blir så til en diagnostisk rapport, som legene kan bruke til å gi akkurat denne pasienten riktig legemiddel til riktig tid. Det er presisjonsmedisinens prinsipp.

– Du piloterer på en måte kreftbehandlingen på celler i laboratoriet i stedet for på pasienten, sa næringsminister Jan Christian Vestre.

– Ja, akkurat, på pasientens egne celler, fordi det blir mer korrekt fordi kreft er en så heterogen sykdom, sier Jarle Bruun, CEO i Oncosyne.

Videoen viser en av cellelabene i Oslo Cancer Cluster Incubator, og en demonstrasjon av hvordan Oncosyne jobber.

Fra liten til stor næring

Etter besøket hos oppstartsselskapet, gikk turen videre til Ultimovacs, et selskap som ble etablert i 2011, og som nå er på børs, og har sitt hovedprodukt, en universale kreftvaksine, i flere kliniske studier. Kreftvaksinen er basert på forskning opprinnelig fra Radiumhospitalet.

I likhet med Ultimovacs, konkurrerer helseselskaper som får testet sine behandlinger i kliniske studier i et globalt marked helt fra start.

Etter en kort tur bortover gangen møtte statsråden Zelluna Immunotherapy, et selskap som lager en ny form for celleterapi, også med opprinnelse fra forskning fra Radiumhospitalet. De startet i 2016, og har i dag ansatte med hele tolv ulike nasjonaliteter. Folk flytter rett og slett til Norge for å jobbe i Zelluna Immunotherapy.

– Veien er kort fra forskere til selskaper her. For oss har det vært en kjempefordel å være her i inkubatoren, sa Geir Christian Melen, Finance Director i Zelluna Immunotherapy.

Et tema begynte å vise seg på rundturen. Hva har disse selskapene til felles? De er alle del av den norske helsenæringen, og de jobber med å lage bedre kreftbehandlinger for pasientene.

– Vi trenger selskaper for å få bedre behandlinger som kommer pasientene til gode. Det er dette som gjør nettopp helsenæringen spesiell. Den har et grunnleggende mål om å hjelpe pasienter, med diagnostikk, behandling eller oppfølging, sa Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, som var vertskap for besøket sammen med Oslo Cancer Cluster.

Ønsker å investere

Neste stopp på rundturen var et stort, internasjonalt selskap, som nå ønsker å investere i en utvidelse av innovasjonsparken og miljøet rundt Radiumhostpitalet. Dette selskapet er Thermo Fisher Scientific.

Næringsbygg er en viktig del av grunnlaget for å drive næring, også helsenæring. I denne videoen forteller de fire lederne av de norske helseklyngene hva de mener er viktig at politikerne bidrar med. Videoen ble spilt inn i Arendal i august 2022, under Arendalsuka.

Thermo Fisher Scientific er et internasjonalt selskap med 400 milliarder kroner i omsetning og 100 000 ansatte. I Norge er omsetningen drøye 1,7 milliarder kroner, og her har de 300 ansatte, med kontorer i innovasjonsparken og produksjonslokaler i Lillestrøm. De lager viktige bestanddeler i celleterapi, diagnostikk og andre bioteknologiske prosesser.

– Helsenæring begynner i det små, med gode ideer, forskning og oppstartsbedrifter. Derfor er inkubatorer og støttemiljøer viktige, men det er også av betydning å ha investorer og internasjonale samarbeidspartnere i de samme lokalene som laboratorier og forskere. Nærhet gjør framgangen for små selskaper lettere, sa Ketil Widerberg.

Pople outside white building

Næringsminister Jan Christian Vestre (til høyre) avsluttet besøket hos Oslo Cancer Cluster inkubator og innovasjonspark med et stopp ved tomten som er prosjektert til å bygge ut parken. Elisabeth Kirkeng Andersen, kommunikasjonsansvarlig i Radforsk, forteller om utbyggingsplanene som blant annet Thermo Fisher Scientific ønsker å investere i. Med på bildet er blant andre også Gaute Moldestad (direktør industri SIVA SF), Sigbjørn Smeland (leder Kreftklinikken OUS) og Ingrid Stenstadvold Ross.

 

Thermo Fisher trenger umiddelbart 5000 kvadratmeter til nye laboratorier, kontorer, og visningssenter for celleterapi, og er villig til å investere på den gamle tomten sin ved siden av dagens innovasjonspark, der det i dag står gamle bygg og forfaller.

Investorene er klare for å bære kostnadene for en utbyggelse av Oslo Cancer Cluster innovasjonspark alene, men i likhet med kreftpasienter har de ikke tid til å vente.

Under Arendalsuka arrangerte Radforsk et møte om utbyggingen av Oslo Cancer Cluster innovasjonspark, som har stagnert i møte med Oslo kommune. I forkant av møtet lagde vi denne videoen av Jónas Einarsson, CEO i Radforsk. Møtet kan sees i opptak, følg denne lenken til Facebook.

 

 

 

Rapportens forsidebilde illustrerer produksjon. Foto: Menon Economics

Ny rapport: stort potensial for eksport av helseindustri

/in , , , /by

Close-up of brown glass bottle filling at production line.Foto: Menon Economics

Helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Med riktige rammebetingelser kan helsenæringen bli en betydelig eksportnæring for Norge. ­Det viser en ny rapport.

Rapporten “Strategier for økt produksjon og eksport av norsk helseindustri” er klar i sine anbefalinger: Det er fire nøkkeltiltak som norske myndigheter og helseindustrien sammen må sette i verk for at flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten. Disse tiltakene er:

  1. Gjøre kliniske studier mer attraktive
  2. Styrke hjemmemarkedet
  3. Bedre tilgang på nødvendig kompetanse
  4. Avlaste risikoen ved å investere i produksjon

Her kan du lese den nye rapporten.

Rapporten ble lansert digitalt 19. mai 2021.

Opptak av lanseringen kan du se her.

Utvikler kunnskapsgrunnlag

Rapporten er et samarbeid mellom flere aktører som jobber for norske bedrifter og oppstartsselskaper.

 

Logosky som viser aktørene bak rapporten: Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.

Bak rapporten står Aleap, Eksportkreditt Norge, Innovasjon Norge, Inven2, Legemiddelindustrien (LMI), LO, NHO, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Siva og The Life Science Cluster.

 

– Sammen ønsker vi å utvikle et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle og skalere norsk helsenæring for økt eksport. Dette grunnlaget har vi samlet i seks år, gjennom rapporter om Helsenæringens verdi av Menon Economics, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Tidligere artikler om rapporter i denne serien:

Eksportutfordringen

Norsk helseindustri hadde en samlet omsetning på 53,6 milliarder kroner i 2019. De siste ti årene har næringen hatt en vekst på over 90 prosent. Denne veksten er betydelig høyere enn for norsk privat næringsliv i samme periode.

Bransjene i helseindustrien er i rapporten delt inn i digital helse, legemidler og medisinsk utstyr. De møter liknende utfordringer i utlandet.

Bedriftene har svart på hva som begrenser mulighetene for å øke inntektene fra eksportmarkedene.

– Det oppsummerende svaret er markedsapparat – i form av representasjon  og et distribusjons- og salgsapparat i et internasjonalt marked, forklarte Erik Jakobsen fra Menon Economics under lanseringen.

Virkemidler for særegne behov

Rapporten viser at virkemiddelapparatets ordninger ikke er utformet og tilpasset helseindustriens behov.

Få virkemidler er tiltenkt skalering, som for eksempel støtte til investeringer i produksjonskapasitet, kompetanse eller markedsapparat. Rapporten viser også at virkemidlene for eksport er begrenset.

– Det vi vet, er at vi må snu virkemiddelapparatene våre og gjøre dem mer fokusert på ulike næringer som trenger ulikt virkemiddelapparat, sa Trine Skei Grande (V) under lanseringen av rapporten.

Skei Grande har jobbet med næringsspørsmål i Stortinget i en årrekke, og sitter nå i Utenrikskomiteen.

Fordeler og ulemper i Norge

Rapporten viser at norske bedrifter i helseindustrien med produksjon i Norge samlet sett har hatt en høyere omsetningsvekst de siste ti årene enn bedrifter som ikke har hatt produksjon i Norge.

God kvalitet og godt samarbeid med forskningsinstitusjoner er et viktig fortrinn som bedriftene med produksjon i Norge trekker fram. De viser også til klyngene som en fordel med å produsere i Norge.

– Klyngene sitter på kompetansen og nettverkene og bør brukes i større grad for å øke eksport, sa Erik Jakobsen.

Utfordringene ved å legge produksjon av helseindustri til Norge, er høyt kostnadsnivå, et svakt hjemmemarked og fravær av offentlige ordninger for å finansiere risikoavlastning ved utvikling og bygging av produksjonsanlegg.

– Å stimulere hjemmemarkedet styrker konkurransekraft i eksportmarkeder og øker tilgangen på risikokapital, sa Erik Jakobsen.

Rapporten foreslår hvordan flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten.

Ett av disse forslagene er å øke bevilgninger til Norsk katapult for å sikre nye utlysninger – og få minst ett helserelatert katapultsenter inn i ordningen.

Resten av forslagene i rapporten kan du lese her.

Bildet viser forsiden av rapporten om helseindustrien med medisinglassflasker i produksjon.

 

 

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, var med i høring digitalt i Finanskomiteen 22.3.2021. Video: Stortinget

Innspill til Perspektivmeldingen

/in , , , , /by

Skjermbilde av Ketil - daglig leder av OCC

Oslo Cancer Cluster har uttalt seg om Perspektivmeldingen 2021. Vårt hovedpoeng er at helsenæring må være en større del av regjeringens strategi for norsk økonomi.

Hvert fjerde år legger Finansdepartementet fram en Stortingsmelding om utfordringer i norsk økonomi de neste førti årene, og regjeringens strategier for dem. Denne kalles Perspektivmeldingen.

Oslo Cancer Cluster deltok i høringen av denne meldingen i Stortingets Finanskomité 22. mars 2021. Flere andre aktører innen kreft og helse deltok også i høringen, blant annet Kreftforeningen, Norway Health Tech, Legeforeningen og Pårørendealliansen.

Helsenæringens potensial for norsk økonomi var et gjennomgangstema.

Helsenæringens aspekter

Perspektivmeldingen poengterer hvor viktig det blir med offentlig-privat samarbeid og investeringer i helsenæring fremover. Videre nevner meldingen at ny teknologi i helse bidrar til økt ressursbruk og økt levealder med flere funksjonsdyktige leveår. Dermed fører ny teknologi også til et økt skattegrunnlag for finansiering av offentlige velferdsordninger.

– Det er gode elementer som er med. Samtidig er det flere aspekter ved helsenæring som Oslo Cancer Cluster savner, og som vi ønsker å trekke frem, sa Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, under høringen.

Se Ketil Widerbergs innspill på video:

 

Det første aspektet som Oslo Cancer Cluster savner i Perspektivmeldingen, er at både uventede og forventede hendelser i helse gir store kostnader.

Uventede hendelser, som Covid19, har store budsjettkonsekvenser. I tillegg til kostnadene med nedstengte samfunn, er det store kostnader forbundet med innkjøp av teknologi til sporing, testing, behandling og vaksinering.

Forventede hendelser er for eksempel antallet nordmenn som får kreft og antallet som overlever kreftsykdom. Før fylte 75 år har nå én av tre nordmenn fått minst en kreftdiagnose, og dette tallet øker, ifølge Kreftregisteret. Det er også flere og flere som overlever og må leve med følgene av kreftsykdom. En slik prognose vil påvirke Norges finanser, og ved å utvikle norsk helsenæring blir ikke Norge stående kun på kjøpersiden, men vil også få inntekter fra et av verdens største og økende markeder.

Det andre aspektet er de økonomiske mulighetene. Slik ressursbruken i helse kan bidra til et økt skattegrunnlag, vil også store kostnader i helse representere store økonomiske muligheter for norsk helsenæring.

Norge har så langt bidratt til milliardeventyr i helse med blant annet Ugelstadkuler fra Dynal, som er sentrale i Covid19-testing, og med kreftmedisin fra Algeta og Vaccibody. Sistnevnte utvider nå sin vaksineplattform fra kreft til neste generasjons Covid 19-vaksiner.

– Dersom vi i Norge tilrettelegger godt for innovasjon innen helse og konkret følger opp Stortingsmeldingen om Helsenæringen, vil den voksende utgiftssiden også bli en voksende inntektsstrøm. Det er gode perspektiver, sa Ketil Widerberg under høringen.

Det tredje aspektet er økt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv gjennom modne helseklynger.

– De norske klyngene er en etablert arena for samhandling mellom offentlig og privat sektor. Vi er også pådrivere for internasjonalt samarbeid og kunnskapssamarbeid. I tillegg legger vi til rette for kommersialisering av samfunnsnyttige, forskningsbaserte innovasjoner, og vi jobber med å koble bedrifter som søker finansiering med investorer og prosjekter. Dermed er vi med på å sikre nye selskaper viktig tilgang til kapital. Dette gir bedre kanalisering av tilgjengelig kapital, og er nettopp det Kapitaltilgangsutvalget ønsker mer av, sa Widerberg.

Spørsmål fra politikere

Oslo Cancer Cluster fikk spørsmål fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet) og Ola Elvestuen (Venstre) under høringen. Spørsmålene var:

  • Hvilken rolle mener dere at det offentlige skal ha i et offentlig-privat samarbeid i helse?
  • Kan dere si noe mer om samarbeidet med helseforetakene om næringsutvikling og teknologiutvikling?

I denne videoen svarer Ketil Widerberg på spørsmålene:

 

Flere vil sikre helseklyngene

Kreftforeningen talte for at alle nå må gjøre alvor av satsingen på helsenæringen, blant annet gjennom å sikre finansiering av helseklyngene.

– Det er på tide å gjøre alvor av satsingen på helsenæringen. Vi må lykkes med å styrke samarbeidet mellom det offentlige, det private, akademia og ideell sektor. Et viktig ledd i denne satsingen må være å sikre finansieringen av klyngene på helseområdet, sa Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk seksjon i Kreftforeningen, og viste til klyngene som deltok i høringen.

Axelsen understreket også behovet for umiddelbar handling:

– Vi må investere i teknologi og innovasjon i dag mens vi har et handlingsrom for å gjøre det, og sørge for at vi får på plass gode avtaler mellom det offentlige, det private og ideell sektor, slik at vi står klare neste gang vi trenger det.

Se videoen av Kreftforeningens innspill her.

Les mer: 

 

Ketil Widerberg, daglig leder Oslo Cancer Cluster, uttaler seg om tre viktige temaer i innstillingen om Helsenæringsmeldingen.

Tre viktige temaer i helsenæring

/in , , , /by

Image of Ketil Widerberg, general manager of Oslo Cancer Cluster.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen er klar. Dette mener Oslo Cancer Cluster om tre viktige temaer i innstillingen.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen trekker frem mange viktige aspekter ved norsk helsenæring. Helse- og omsorgskomiteen kommenterer også meldingen i samme innstilling.

Oslo Cancer Cluster ønsker å kommentere spesielt tre temaer som disse to komiteene tar opp i innstillingen til Stortinget.

– Nå er det viktig at alle som ønsker en sterk norsk helsenæring følger opp hva meldingen betyr i praksis, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Kliniske studier

Komiteen går inn for en bedre tilrettelegging for kliniske studier og bruk av helseregistre, slik Helsenæringsmeldingen foreslår. En samlet næringskomité mener videre at forventningene til innovasjon og samarbeid med forskning og næringsliv i oppdragsdokumenter til helseforetakene må følges opp med insentiver og finansieringssystemer.

– Vi applauderer at komiteen krever finansieringssystemer for dette. Vi ønsker å understreke hvor viktig det vil være å innføre en takst for kliniske studier som gjør at leger og andre helsearbeidere får tid og insentiver til å utvikle bedre behandling for pasienter – i samarbeid med industrien, sier Ketil Widerberg.

Oslo Cancer Cluster foreslo i sitt høringsinnspill til helsenæringsmeldingen å etablere et nasjonalt senter for kliniske studier, og at senteret knyttes til en felles database for helsedata hvor både myndigheter, forskning og industri kan få tilgang til løpende pasientdata fra behandling av den enkelte pasient.

Oslo Cancer Cluster foreslo også å etablere et nordisk senter for celleterapi. Det er vel innen rekkevidde, tatt i betraktning at Norge er ledende på immunterapi og spesielt celleterapi spesielt innen kreft – og at kreft er spydspissen i kliniske studier internasjonalt.

Begge disse forslagene fra Oslo Cancer Cluster har komiteen trukket frem i sin innstilling.

Norge har blitt det minst attraktive landet i Norden for kliniske studier. Oslo Cancer Cluster understreker at Norge må tørre å være først ute på to vesentlige områder for å snu denne utviklingen:

Norge må nå ta lederrollen i utviklingen av klinisk dokumentasjon og være et foregangsland i godkjenning av ny presisjonsmedisin.

Den muntlige høringen i Næringskomiteen kan sees i sin helhet på Stortingets nettsider.

Offentlig-privat samarbeid

– Oslo Cancer Cluster har alltid prioritert arbeidet for en sterkere kultur for samarbeid og dialog mellom helsetjenesten, akademia og næringsliv. Det er et kontinuerlig arbeid og vi ser med glede at komiteen stiller seg bak dette, sier Widerberg.

Komiteen peker på at Norge i løpet av de siste årene har bygd opp verdensledende helseklynger som nettopp Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech. Disse klyngene har utviklet økosystemer som bidrar til å etablere nye bedrifter og øke konkurransekraften.

Komiteen ber regjeringen “vurdere tiltak som kan sikre videreføring av klyngene som en møteplass mellom det offentlige og private og som bidragsytere til internasjonal vekst.”

For Oslo Cancer Cluster er det motiverende å se at dette blir poengtert.

Helsedata

– Helsedata er et tema som Oslo Cancer Cluster har engasjert seg i siden oppstarten for over ti år siden, men som vi ser nå blir stadig mer aktuelt grunnet sammensmeltingen av biologi og teknologi, sier Widerberg.

Komiteen peker på mange muligheter med helsedata, som er en viktig del av norsk helsenæring – ikke minst for å gi pasienter best behandling.

– Vi ser imidlertid behovet for en konkretisering av hvordan vi legger opp til bruk av helsedata i utvikling av legemidler. Vi trenger også en mer konkret plan for hvordan vi kan bruke helsedata for å forstå genetisk data for å bedre helsen vår, sier Widerberg.

Næringskomiteens innstilling om helsenæringsmeldingen ble behandlet i Stortinget 26. november 2019. Møtet ble filmet og ligger i Stortingets videoarkiv.

 

Les mer

 

Sign up to our monthly newsletter